Alfred von Fabrice
Georg Friedrich Alfred greve von Fabrice (født 23. mai 1818 i Quesnoy-sur-Deule ved Lille, død 25. mars 1891 i Dresden) var en saksisk general av kavaleriet og fra 1876 til sin død formann for regjeringen (statsminister) i kongeriket Sachsen.
| Alfred von Fabrice | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 23. mai 1818 Quesnoy-sur-Deûle | ||
| Død | 25. mai 1891 (73 år) Dresden[1] | ||
| Beskjeftigelse | Politiker | ||
| Embete |
| ||
| Far | Friedrich von Fabrice[2] | ||
| Mor | Charlotte Luise von Weissenbach[2] | ||
| Barn | Anna von Fabrice[2] | ||
| Nasjonalitet | Tyskland | ||
| Gravlagt | Dresden | ||
Liv og virke
redigerBakgrunn
redigerFabrice ble født under den franske okkupasjonen som sønn av en saksisk generalløytnant.
Karriere
redigerHan trådte 1831 fra kadettkorpset inn i det saksiske rytteri. Som rittmester deltok han i den slesvig-holstenske krig i 1849, og ble 1850 kalt til generalstaben, og var som oberst mellom 1863 og 1864 generalstabssjef for forbundseksekusjonskommandoen i Holsten.
1865 ble Fabrice befordret til generalmajor og sjef for generalstaben. Han deltok i den prøyssisk-østerrikske krig i 1866, hvor Sachsen deltok på Østerrikes side mot Preussen, og tjenestegjorde under kronprins Albert av Sachsen i det saksiske armékorps i Bøhmen med stor suksess.
Etter fredsslutningen ble han i oktober betrodd ledelsen av det saksiske krigsministerium, og i desember befordret til generalløytnant. Fabrice sluttet med Preussen den militærkonvensjon som kom til å bestå i mange tiår, og gjennomførte raskt omdannelsen av den saksiske armé til det 12. armékorps i Det nordtyske forbund etter prøyssisk mønster.
Ved utbruddet av den fransk-prøyssiske krig i 1870 ble Fabrice generalguvernør for det 12. armékorps' distrikt, og ble sent 1870 kalt til Versailles, hvor han ledet forvaltningen av de besatte nordlige franske departementer. Under våpenstillstanden ble Fabrice i Frankrike som rikskansler Bismarcks representant og formidlet under gjennomføringen av fredsforberedelsene. Han mottok senere en takk for sin innsats av riket.
I juni 1871 reiste Fabrice tilbake til Dresden og ble 1873 befordret til general av kavaleriet. Han reformerte hærens indre organisasjon, og rettet sin oppmerksomhet mot bygning av kaserner for hæren, som tidligere hadde hatt mangelfull innkvartering. Han bygget en militærkaserne i Albertstadt i Dresden som for sin tid var et mønstergyldig forbilde.
Fabrice ble i november 1876 utnevnt til formann for statsministeriet (statsminister) og overtok 1882 også embedet som utenriksminister. Ved sitt 50 års tjenestejubileum i 1884 ble han av kong Albert I av Sachsen opphøyet i grevestanden.
Grev Georg Friedrich Alfred von Fabrice døde 25. mars 1891 i Dresden.
Referanser
rediger- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 30. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c Genealogics[Hentet fra Wikidata]
Litteratur
rediger- (de) Meinert, Günther: «Fabrice, Alfred Graf von.» I Neue Deutsche Biographie (NDB). Bind 4, Duncker & Humblot, Berlin 1959, ISBN 3-428-00185-0, s. 729 (digitalisering).
- Angela von Gans, Monika Groening: Die Familie Gans 1350-1963. Verlag Regionalkultur, 2006, ISBN 3-89735-486-1
- Anna Fabrice-Asseburg, Andrea Engi, Manfred Beyer: Alfred Graf von Fabrice. Die Familiengeschichte des königlich-sächsischen Staats- und Kriegsministers. Beyer Verlag Sachsen für Kultur und Geschichten, Dresden 2008, ISBN 3-9809520-8-8
- Max Dittrich: Staatsminister General Graf Fabrice: Sein Leben und sein Streben, Druck und Verlag A. Arnold, Dresden 1891, 156 Seiten.
- Larrass: Geschichte des Königl. Sächs. 6. Infanterie-Regiments No. 105, Druck und Verlag Giesecke & Devrient, Dresden 1887, 603 Seiten.
| Forgjenger: Johann Paul von Falkenstein |
Formann for regjeringen i Kongeriket Sachsen |
Etterfølger: Karl Friedrich Wilhelm von Gerber |