Gustaf Alfred Nyström (født 11. mars 1844 i Medevi i nordvestre Östergötland, død 15. februar 1897 i Djursholm) var en svensk skulptør. Han var gift med Dagmar Weber fra Danmark.

Alfred Nyström
Født11. mars 1844[1]Rediger på Wikidata
Død15. feb. 1897[1]Rediger på Wikidata (52 år)
Djursholm[2]
BeskjeftigelseBilledhugger, kunstner Rediger på Wikidata
NasjonalitetSverige[3]

Barne- og ungdomsår rediger

Faren Gustaf Nyström var smed ved Medevi brunn, der moren også arbeidet. Da Alfred Nyström var fem år, flyttet familien til herregåden Kyleberg i Svanshals socken sør for Tåkern. Herregården var eid av general Edenhjelm, men ble i 1850 solgt til Charlotte och Axel Dickson, som senere fikk stor betydning som meséner for Alfred Nyström. Med fattige foreldre måtte Alfred Nyström begynne å arbeide tidlig, blant annet som smed.

Utdanning og verk rediger

 
Carl Michael Bellman ser ut over Brunnsviken
 
Moder Svea eller På vakt för fosterlandet
 
Hagar och Ismael

Fritidsinteressen for tegning, oppmuntret av herreskapet Dickson, fikk ham til å reise til Stockholm, der han i 1866 ble elev ved Konstakademien med skulptøren Johan Peter Molin som lærer. Han beundret den danske nyklassisistiske skulptøren Bertel Thorvaldsen og ble inspirert av kunsthistorikeren Lorentz Dietrichson. Han omgikkes August Strindberg og ble kalt Albert i Strindbergs selvbiografiske roman Tjänstekvinnans son. I 1870 fikk han oppdraget å lage dens statuen bronsebelagt zink av Bellman som Strindberg satt modell for. Verket ble avduket i 1872 på Hasselbacken på Djurgården. Dette var Nyströms debutverk og fikk god mottakelse. En kopi står i Kräftriket der Bellman ser ut over Brunnsviken.

Han studerte i München i 1872–1875 , arbeidet 1875–1884 i Roma, oppholdt seg en kort tid i Danmark og vendte i 1885 tilbake til Stockholm, der han arrangerte en utstilling med sine egne verk. Noen av disse var utkast som har aldri fikk bestillinger på. I 1885 ble han agré og i 1889 medlem av Konstakademien.

Alfred Nyström var også opptatt av å redde naturmiljøet omkring innsjøen Tåkern, som var truet av et foreslått innsjøsenkningsprosjekt, som Göran Bergengren har skrevet om.

Nyström hadde en beundrer i Anton Ridderstad, grunnlegger av Östergötlands läns museum. På sin gård Berga i Linköping anla Ridderstad en skulpturpark der Nyström fikk en hedersplass.

Skulpturer i utvalg rediger

  • Bellman (1872), statue i bronsebelagt zink, på Hasselbacken, Stockholm
  • Sovande yngling (1875), som han fikk Münchenakademiets «große Ehrenmünze» for.
  • Okänd (Roma 1878), signert portrettbyste i marmor av ukjent kvinne. Nääs Slott [1]
  • Idyll (1880), marmor
  • Våren (1881), marmor
  • Napolitanskan (1881), marmorbyste
  • Flickan med blomman och fjärilen (1881 eller 1884), marmorstatue
  • Romersk kyrkogångerska (1881 eller 1884), marmorstatue
  • Fiskarflicka från Amalfi (1883)
  • Hagar och Ismael i öknen (1884), marmorgruppe i kroppsstørrelse
  • Johan Olof Wallin (1885), gipsstatue i store mål
  • Erik Gustaf Geijer (1885), byste og utkast til statue
  • Projekt till ett nationalmonument öfver svenska skalder (1885), bestående av mange figurer
  • Johan af Kleen (1887), byste
  • Moder Svea eller På vakt för fosterlandet (1891), portrettgruppe
  • Trippelalliansen
  • Karl X Gustav, skisse til rytterstatue i Malmö (ikke antatt)
  • Magnus Stenbock, skisse til statue i Helsingborg (ikke antatt)

Referanser rediger

  1. ^ a b Benezit Dictionary of Artists, oppført som Alfred or Gustaf Alfred Nyström, Benezit-ID B00131963, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Det tyske nasjonalbibliotekets katalog, GND-ID 1079178872, besøkt 10. juni 2020[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ KulturNav, KulturNav-ID 5c605610-6de7-47e5-b2f6-984bf7333509[Hentet fra Wikidata]

Kilder rediger

Litteratur rediger

  • Göran Bergengren, Röster vid Tåkern (1995)
  • Stig Ramel, Smedpojkens dröm : Min morfar, skulptören Alfred Nyström (2000), Atlantis, ISBN 91-7486-544-7
  • August Strindberg, I Nyströms ateljér (skrevet i 1869 da Strindberg satt modell for Bellmanstatuen), fra Ungdom och ideal (1869–1872), digitalisert av Projekt Runeberg

Eksterne lenker rediger