Alfred Kerr
Alfred Kerr (født Kempner 25. desember 1867, død 12. oktober 1948)[8] var en innflytelsesrik tysk teaterkritiker og essayist av jødisk herkomst med kallenavnet «Kulturpapst» (kulturpave).[9]
| Alfred Kerr | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | Alfred Kempner 25. des. 1867[1][2][3][4]  Wrocław[5] | ||
| Død | 12. okt. 1948[1][2][3][4] (80 år) Hamburg[6] | ||
| Beskjeftigelse | Journalist, skribent, litteraturkritiker, librettist, kommentator, teaterkritiker, lyriker | ||
| Utdannet ved | Martin-Luther-Universität Halle-Wittenberg (–1894) (akademisk grad: dr.philos.) | ||
| Ektefelle | Julia Kerr (1920–)[7] | ||
| Barn | Judith Kerr Michael Kerr | ||
| Nasjonalitet | Tyskland (–1933) Storbritannia (1947–) | ||
| Gravlagt | Ohlsdorf gravlund | ||
| Medlem av | PEN International Free German League of Culture in Great Britain | ||
Biografi rediger
Ungdom rediger
Kerr var en av to registrerte barn født inn i en velstående familie i Breslau i Schlesien. Hans far, Meyer Emanuel Kempner, var vinhandler.
I 1887 tok han etternavnet Kerr og fikk det offisielt endret i 1909. Kerr endret sitt etternavn for å unngå tilknytning til Friederike Kempner.[10] Han studerte litteratur i Berlin under Erich Schmidt. Han ble også undervist av Theodor Fontane. Kerr arbeidet senere som redaktør for en rekke aviser og magasiner. Sammen med utgiveren Paul Cassirer grunnla han kunsttidsskriftet Pan i 1910.
Karriere rediger
Kerr var kjent for sin behandling av dramakritikk som den annen gren litterære kritikk.[trenger referanse]
Ettersom hans berømmelse vokste engasjerte han seg i polemikk, med kritikerne Maximilian Harden, Herbert Ihering og Karl Kraus i særdeleshet. Han var sterkt imot Bertolt Brecht.[11]
Eksil rediger
Etter nazistenes maktovertakelse i 1933 flykter Kerr hans kone, Julia, og barna fra Tyskland til Frankrike via Tsjekkoslovakia og Sveits. De flyttet til London i 1935. Disse årene i eksil ble beskrevet, fra et barns perspektiv, av Kerrs datter i hennes bøker Out of the Hitler Time. When Hitler Stol Rosa og The Otherv Way Road Around.
Hans bøker var blant de som ble brent i mai 1933 av nazistene da de kom til makten. Kerr hadde angrepet den Nationalsozialistische Deutsche Arbeiterpartei offentlig. Mens han besøkte Praha, Wien, Sveits og Frankrike, kom han til London i 1935 hvor han bosatte seg i ekstrem fattigdom. Han var en av grunnleggerne av den Freier Deutschen Kulturbund, og arbeidet for den tyske PEN-klubben.
Kerr ble naturalisert som britisk borger i 1947. I 1948 besøkte han Hamburg ved starten av en planlagt tur til flere tyske byer, men han fikk et slag, og deretter bestemte han seg for å begå selvmord ved å ta en overdose av veronal.[12]
Han ble gravlagt, uten referanser til religion i henhold til sine ønsker, i Ohlsdorf-Kirkegården i posisjon "Z 21-217" og hans kone ble kremert med hennes aske gravlagt ved foten av graven da hun døde i 1965.
Alfred-Kerr-Preis für Literaturkritik ble etablert i 1977.
Familie rediger
Kerr giftet seg for første gang da han var over 50 med Ingeborg Thormählen, som var mye yngre enn han, og som kort tid etterpå døde i spanskesyken i 1918 mens hun var gravid. Den sorgen påvirket ham sterkt. Hans andre ekteskap var med musikeren Julia Weismann (1898-1965)[13][14] i 1920.[15] Julia, som var datter av en prøyssiske utenriksminister, heter Robert Weismann. Sønnen Kerrs' sønn Michael Kerr ble en fremtredende britisk advokat.
- Godwi. Ein Kapitel deutscher Romantik (1898). Avhandling på Clemens Brentano.
- Das neue Drama (1905)
- Die Harfe (1917) dikt
- Ich sage, var zu sagen ist: Theaterkritiken 1893-1919. Werke Band VII, 1.
- Warum fließt der Rhein nicht durch Berlin? Briefe eines europäischen Flaneurs. 1895 til 1900
- New York og London, reise
- O Spanien!, reise
- Caprichos (1926) dikt
- Buch der Freundschaft (1928) barnelitteratur
- Så liegt der Faller Theaterkritiken 1919 - 1933 und im Exil
- Der Dichter und die Meerschweinchen: Clemens Tecks letztes Eksperiment
- Diktatur des Hausknechts
- Walther Rathenau. Erinnerungen eines Freundes
- Gruss en Tiere (1955) med Gerhard F. Hering
- Theaterkritiken (1971) valgte kritikk
- Ich kam nach England (1979) dagbok
- Mit Schleuder und Harfe (1982)
- Wo liegt Berlin? Briefe aus der Reichshauptstadt (1997)
- Alfred Kerr, Lesebuch zu Leben und Werk (1999)
- Mein Berlin (2002)
Referanser rediger
- ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000000374, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Archive of Fine Arts, cs.isabart.org, abART person-ID 146418, besøkt 1. april 2021[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 10. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 30. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Die Zeit, www.zeit.de, besøkt 18. februar 2022[Hentet fra Wikidata]
- ^ As Far As I Remember (paperback utg.). Hart Publishing. 2002. s. 5. ISBN 1-84113-565-8.
- ^ «The culture pope - Biography». TLS (engelsk). Besøkt 24. april 2021.
- ^ «Kulturportal West Ost | Kerr, Alfred (A. Kempner)». kulturportal-west-ost.eu. Arkivert fra originalen 24. april 2021. Besøkt 24. april 2021.
- ^ «My father and other animals». www.newstatesman.com (engelsk). Arkivert fra originalen 23. mai 2019. Besøkt 24. april 2021.
- ^ Schütz, Erhard (8. oktober 2016). «Der Polemiker als Liebender». DIE WELT. Besøkt 24. april 2021. «Alfred Kerr erlitt 1948 während einer Theateraufführung in Hamburg einen Schlaganfall und beendete danach sein Leben mit einer Überdosis Veronal.»
- ^ «Arkivert kopi» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 5. september 2015. Besøkt 8. mars 2016.
- ^ https://www.granger.com/results.asp?inline=true&image=0203035&wwwflag=1&itemx=19&screenwidth=1280.
- ^ https://www.dhm.de/lemo/biografie/alfred-kerr.