Alexander Christian Møller

norsk politiker

Alexander Christian Møller (født 24. april 1762 i Christiania, død 28. desember 1847 i Barbu[3]) var distriktslege i Nedenes amt og medlem av RiksforsamlingenEidsvoll. Der representerte han «Arendals deputation».[4] Møller var også medlem av det første overordentlige Storting. På Riksforsamlingen var han nok først unionsvennlig som sin venn Jacob Aall, men sluttet seg til selvstendighetslinjen.Han er aktiv og var særlig mot alle former for ordener, titler og nedarvet forrang. Som eneste lege på Riksforsamlingen ble han flere ganger tilkalt når representantene ble syke eller skadet.

Alexander Christian Møller
Alexander Christian Møller (cropped).jpg
Født24. apr. 1762[1][2]Rediger på Wikidata
ChristianiaRediger på Wikidata
Død28. des. 1847[1][2]Rediger på Wikidata (85 år)
BarbuRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Politiker, legeRediger på Wikidata
Embete Stortingsrepresentant (18141814), medlem av Riksforsamlingen på Eidsvoll (18141814)Rediger på Wikidata
Utdannet ved Københavns UniversitetRediger på Wikidata
Nasjonalitet NorgeRediger på Wikidata

Møller arbeidet noen år ved apoteker i Christiania, Helsingør og København. I 1792 tok han kirurgisk eksamen i København og slo seg samme år ned som privatlege i Arendal, hvor han 1796–1835 var distriktskirurg i Nedenes amt. Han ivret for opplysning og naturvitenskap, og hadde en stor mineralsamling. Han var en av stifterne av Arendals Museum i 1832, og byens første museumsbygning på Tyholmen fikk navnet Alexander Møllers Minde. Han testamenterte også penger til et legat for opprettelse og vedlikehold av Møllers Asyl barnehage i Arendal.[5] I barnehagen er det reist en bauta til hans minne.

Han var enkemann da han reiste til Eidsvoll i følge med Jacob Aall og Hans Jacob Grøgaard. Fra Eidsvoll sendte Møller brev til hjembyen adressert til kjøpmann Peter Herlofson som var fetter til hans avdøde ektefelle.[6] Brevene er senere publisert i Yngvar Nielsen: Bidrag til Norges Historie i 1814.[6]

Hans bolig i 1814, et hus på Friholmen i nåværende Arendal sentrum, brant ned i 1840. De eneste synlige spor fra hans bygninger er en stein-terrasse fra sitt landsted på Havstad øst for byen.

LitteraturRediger

  • Kirsten Hellerdal: Alexander Møller og hans eiendommer i Arendal, i Jørn Holme (red.): De kom fra alle kanter - Eidsvollsmennene og deres hus, Cappelen Damm 2014
  • Anders Bjønnes m.fl. (redaktører): Eidsvollsmennene – Hvem var de?, Norsk Slektshistorisk Forening, Oslo 2014, med eidsvollsmannens biografi, slekt, underskrift, bilde og beskrivelse av hans segl på Grunnloven 17. mai 1814

ReferanserRediger

  1. ^ a b Stortinget og statsraadet: 1814–1914. B. 1 D. 2 : Biografier L-Ø : samt tillæg, side(r) 619[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Norsk biografisk leksikon, Norsk biografisk leksikon ID Alexander_Møller, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Tallak Lindstøl: Stortinget og Statsraadet 1814-1914, Kristiania, 1914, samt tillæg. B. 1 D. 2 : Biografier L-Ø samt tillæg digital utgave side 619
  4. ^ Biografisk informasjon om Alexander Christian Møller NSD Norsk senter for forskningsdatas politikerarkiv
  5. ^ Doktor Møllers siste vilje, Avtrykk.no, 24.11.2015
  6. ^ a b Eli Fure: Eidsvoll 1814: Hvordan grunnloven ble til, Dreyers Forlag 1989, side 351, ISBN 82-09-10541-8 digital utgave

Eksterne lenkerRediger