Aletta Jacobs
Aletta Henriëtte Jacobs (1854–1929) var en jødisk-nederlandsk lege og aktivist for kvinnelig stemmerett.[5] Hun ble født i den lille landsbyen Sappemeer i Nederland, og hun oppnådde mange resultater innenfor ulike områder, blant annet under kvinners stemmerett, medisin og støtte til de lavere klassene. Ut over alle resultatene hun oppnådde i sitt liv, var hun også den første kvinnen som offisielt ble tatt opp på et nederlandsk universitet, og hun var den første kvinnelige legen i Nederland.
| Aletta Jacobs | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | Aletta Henriëtte Jacobs 9. feb. 1854[1][2][3][4]  Sappemeer[2] | ||
| Død | 10. aug. 1929[1][2][3][4] (75 år) Baarn[2] | ||
| Beskjeftigelse | Lege, kvinnesaksforkjemper, fredsaktivist, redaktør, stemmerettsforkjemper | ||
| Utdannet ved | Universitetet i Groningen | ||
| Ektefelle | Carel Victor Gerritsen | ||
| Søsken | Charlotte Jacobs Eduard Jacobs | ||
| Parti | Vrijzinnig-Democratische Bond | ||
| Nasjonalitet | Kongeriket Nederlandene[2] | ||
| Medlem av | Internasjonal kvinneliga for fred og frihet Kvinnenes Verdensforbund for varig fred | ||
Oppvekst og utdannelse
redigerJacobs ble født 9. februar 1854. Hennes foreldre var Abraham Jacobs og Anna de Jongh, og Aletta var det åttende av i alt tolv barn. Hennes far var en jødisk landlege, hvor hun utviklet sin interesse i å følge det medisinske faget. Som barn var hun med på mange legebesøk sammen med faren, og hun så all den hjelpen han ga sine pasienter, noe som motiverte henne til å bli lege.
Selv om hun drømte om å bli lege som sin far, var det en vanskelig kamp å få adgang til utdannelse for kvinner i Nederland på 1800-tallet. Jacobs gikk ut av folkeskolen i 1867, men på det tidspunktet var det ingen jenter i Sappemeer som fikk lov til å gå på gymnasiet. Likevel studerte Jacobs, og i 1870 besto hun kjemikerassistenteksamen. På denne måten oppnådde hun anerkjennelse og det resulterte i at undervisningsminister Johan Rudolph Thorbecke tillot henne å bli opptatt på Rijksuniversiteit Groningen. Den 8. mars 1879 avsluttet Jacobs sin universitetsutdannelse og ble den første kvinnelige legen i Nederland.
Livet etter universitetet
redigerEtter eksamen flyttet Jacobs til Hura. Der traff hun mange feminister, samt prevensjons- og stemmerettsaktivister. I London ble hun i høy grad påvirket av nye ideer; en av dem var behovet for å gi kvinner adgang til prevensjon for å unngå uønsket graviditet.[6] Etter London flyttet hun til Amsterdam, hvor hun startet sin egen legepraksis for de lavere klassene som ikke hadde råd til å oppsøke andre leger. Mange kvinner begynte også å spørre henne om prevensjonsmidler. Hun begynte å tenke på løsninger på dette problemet og hjalp Wilhelm Mensinga med å forbedre pessaret og gjøre det anvendelig. De fleste mennesker tilskriver dog Mensinga alene oppfinnelsen av pessaret.[7] Selv om det var Mensinga som konstruerte det originale pessaret, kontaktet Jacobs ham og bidro med mange vesentlige forbedringer og endringer til designet av pessaret for å perfeksjonere det.
Kvinners stemmerett, fredsarbeid og død
rediger
Etter å ha deltatt i International Council of Womens møte i London i 1899 bestemte Jacobs seg for å forlate sin medisinske praksis og jobbe for kampen for kvinners stemmerett. I 1915, etter første verdenskrigs utbrudd, avholdt Jacobs en internasjonal kongress for kvinner i Haag. Under hele krigen fortsatte hun å slåss hardt for kvinners stemmerett, og helt til sin død talte hun stadig på ulike konferanser. Hennes eget land, Nederland, ga kvinner stemmerett 9. august 1919.[8] Hun døde i Baarn 10. august 1929.
Ettermæle
redigerJacobs er med i den nederlandske historiens kanon som ble utarbeidet av et utvalg under ledelse av Frits van Oostrom. Kanonen ble levert til minister for undervisning, kultur og vitenskap i 2006. Kanonen består av femti artikler og har som formål å gi en kronologisk oversikt over nederlandsk historie, til bruk for undervisning i grunnskolen og de første to år av videregående i Nederland. En revidert utgave som fortsatt inkluderer Jacobs som et av emnene, ble levert til den nederlandske regjeringen i oktober 2007.
Jacobs personlige arkiv ble donert til «Atria Institutt for likestilling mellom menn og kvinners historie», et offentlig bibliotek og forsknings-institutt i Amsterdam.
Litteratur
redigerReferanser
rediger- ^ a b Base biographique, oppført som Aletta Henriëtte Jacobs, BIU Santé person ID 59746[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d e WeChangEd, www.wechanged.ugent.be[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, oppført som Aletta Henriette Jacobs, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id jacobs-aletta-henriette, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w62v59d2, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ «Aletta Henriette Jacobs | Jewish Women's Archive». Besøkt 30. november 2015.
- ^ «Aletta Jacobs». Besøkt 30. november 2015.
- ^ «Jacobs, Aletta – FREE Jacobs, Aletta information | Encyclopedia.com: Find Jacobs, Aletta research». Besøkt 30. november 2015.
- ^ The Women Suffrage Timeline Arkivert 2018-12-16 hos Wayback Machine Women [sic] Suffrage and Beyond.
Eksterne henvisninger
rediger- (en) Verker av Aletta Jacobs i Prosjekt Gutenberg
- Alettajacobs.org Biography
- Aletta Jacobs on Sunshine women Arkivert 2005-04-04 hos Wayback Machine
- Aletta Jacobs' Memoirs summarized Arkivert 2005-03-09 hos Wayback Machine
- Short historical film showing Aletta Jacobs in Berlin in 1915, on her peace mission with Jane Addams and Alice Hamilton.