Aleksandr Vasilevskij
Aleksandr Mikhajlovitsj Vasilevskij (russisk Алекса́ндр Миха́йлович Василе́вский (1895–1977) var en russisk general (marskalk fra 1943), mest kjent for å være sjef for den sovjetiske generalstaben Stavka under andre verdenskrig. Som stabssjef var Vasilevskij ansvarlig for planlegging og koordinering av nesten alle avgjørende sovjetiske offensiver, fra slaget om Moskva i 1941 til angrepet på Østpreussen og Königsberg i 1945.
| Aleksandr Vasilevskij | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 18. sep. 1895 Vitsjuga | ||
| Død | 5. des. 1977[1][2] (82 år) Moskva | ||
| Beskjeftigelse | Politiker, offiser, selvbiograf | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Kostroma teologiske seminar (1909–) Alekseev militære skole (–1915) Militærakademiet ved generalstaben for Russlands væpnede styrker (1936–1937) | ||
| Barn | Yury Vasilevsky Igor Vasilevsky | ||
| Parti | Sovjetunionens kommunistiske parti (1938–1977) | ||
| Nasjonalitet | Sovjetunionen Det russiske keiserdømmet | ||
| Gravlagt | Kremlmurens nekropolis | ||
| Medlem av | Sentralkomiteen i det sovjetiske kommunistpartiet | ||
| Utmerkelser | 60 oppføringer
Leninordenen (1944)
Medaljen for seieren over Japan Medaljen for seier over Tyskland i Den store fedrelandskrigen Røde fane-ordenen (1944) Storkorsridder av Order of the British Empire (1943) Den røde stjernes orden (1939) Helt av Sovjetunionen (1944)[3] Oktoberrevolusjonsordenen (1968) Karl Marx-ordenen (1975) Seiersordenen (1944) Seiersordenen (1945) Øverstkommandant av Legion of Merit (1944) Jubileumsmedaljen for 20-året for dannelsen av Arbeidernes og bøndenes røde hær (1938) 1. klasse av Suvorovordenen (1943) 3. klasse av Ordenen for tjenester til fedrelandet i de væpnede styrker (1975) Medaljen for forsvaret av Moskva Medaljen for forsvaret av Stalingrad Medaljen for erobring av Köningsberg Kommandørkors med stjerne av Ordenen Polonia Restituta (1973) Helt av Sovjetunionen (1945)[3] Gullstjernen (1944) Gullstjernen (1945) Leninordenen (1942) Leninordenen (1945) Leninordenen (1945) Leninordenen (1955) Leninordenen (1965) Leninordenen (1970) Leninordenen (1975) Røde fane-ordenen (1949) Medaljen til minne om 100-årsdagen for Vladimir Iljitsj Lenin (1970) Medaljen til minne om Moskvas 800-årsjubileum Jubileumsmedaljen for 30-året for sovjetarmeen og flåten Jubileumsmedaljen for 40-året for Sovjetunionens væpnede styrker Jubileumsmedaljen for 50-året for Sovjetunionens væpnede styrker Jubileumsmedaljen i anledning av 20-året for seieren i den store fedrelandskrigen 1941–1945 Jubileumsmedaljen i anledning av 30-året for seieren i den store fedrelandskrigen 1941–1945 Æresvåpen med Sovjetunionens statsemblem i gull (1968) Sükhbaatars orden (1966) Sükhbaatars orden (1971) Folkerepublikken Bulgarias orden (1974) Den hvite løves orden (1955) Den hvite løves orden (1945) Kommandørkors av Ordenen Polonia Restituta (1968) 1. klasse av Grunwald-korsets orden (1946) Storoffiser av Æreslegionen (1944) Partisanstjernens orden (1946) Den nasjonale frigjøringsorden (1946) Nasjonalflaggets orden (1948) Krigskorset (1943) Croix de Guerre (1944) Medaljen for kinesisk-sovjetisk vennskap Legionær av Legion of Merit Medaljen for veteraner i Sovjetunionens væpnede styrker 4. klasse av Sankta Annas orden (1916) 3. klasse med sverd og krans av Sankt Stanislaus-ordenen (1916) 4. klasse av Sankt Georgskorset (1917) Order of the Red Banner (1945) Ordenen Virtuti Militari (1946) Storkors av Ordenen Virtuti Militari | ||
| Signatur | |||
 | |||
Bakgrunn og virke rediger
Aleksandr Vasilevskij startet sin militære karriere i Den keiserlige russiske hær under første verdenskrig, i 1917 hadde han nådd graden kaptein. I begynnelsen av oktoberrevolusjonen ble han med i Den røde armé og deltok i borgerkrigen og den polsk-sovjetiske krig. Etter borgerkrigen steg han raskt i gradene og fikk kommando over et regiment i 1930. I denne stillingen viste han store kunnskaper i organiseringen og treningen av sine tropper. Vasiljevskijs evner ble lagt merke til og i 1931 ble han medlem av direktoratet for militær trening. I 1937 ble han forfremmet til generalstaben.
Ved Tysklands angrep på Sovjetunionen i 1941 arbeidet Vasiljevskij med koordineringen av Moskvas forsvar og med motangrepet i desember 1941. Videre under krigen på østfronten var han aktiv i koordinering og utføring av en rekke av de større sovjetiske felttogene. I juli 1945 ble han utnevnt til øverstkommanderende for de sovjetiske styrkene i Det fjerne østen, og var med og mottok Japans kapitulasjon. Etter krigen ble han forsvarsminister, en stilling han holdt til Stalins død i 1953. Ved Nikita Khrusjtsjovs overtakelse av lederskapet ble Vasilevskij tilsidesatt og pensjonert.
Vasilevskij mottok to ganger Seiersordenen for sin innsats under verdenskrigen.
Ved sin død ble han begravet ved Kreml som en anerkjennelse av hans innsats for landet.
Referanser rediger
- ^ TracesOfWar, oppført som Aleksandr Mikhailovich Vasilevsky, TracesOfWar person ID 35752[Hentet fra Wikidata]
- ^ Find a Grave, oppført som Alexander Mikhailovich Vasilevsky, Find a Grave-ID 18008811, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978)[Hentet fra Wikidata]
Eksterne lenker rediger
- (en) Aleksandr Vasilevsky – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Александр Михайлович Василевский – galleri av bilder, video eller lyd på Commons