Aleksandr Rodimtjev
| Aleksandr Rodimtjev | |||
|---|---|---|---|
| Født | 8. mars 1905 Sjarlyk | ||
| Død | 13. april 1977 (72 år) Moskva | ||
| Gravlagt | Novodevitsjijkirkegården |
||
| Barn | Irina Rodimtseva |
||
| Utdannet ved | Russlands væpnede styrkers generalstabsmilitærakademi (–1947), M.V. Frunzes millitærakademi (–1939) |
||
| Beskjeftigelse | Militær, skribent, politiker |
||
| Parti | Sovjetunionens kommunistiske parti (1929–) |
||
| Nasjonalitet | Sovjetunionen |
||
| Utmerkelser | 26 oppføringer
Medaljen for seier over Tyskland i Den store fedrelandskrigen, Røde fane-ordenen (1937), Leninordenen (1937), Helt av Sovjetunionen (1937), Oktoberrevolusjonsordenen (1975), Medal "For the Defence of Kyiv", Jubileumsmedaljen for 20-året for dannelsen av Arbeidernes og bøndenes røde hær, 2. klasse av Suvorovordenen (1943), 1. klasse av Bogdan Khmelnytskij-ordenen (1944), Order of Kutuzov, 2nd class (1943), Den røde stjernes orden (1944), Medaljen for forsvaret av Stalingrad, Medal "For the Liberation of Prague", Medaljen for veteraner i Sovjetunionens væpnede styrker, Gullstjernen, Helt av Sovjetunionen (1945), Gullstjernen (1945), Leninordenen (1965), Leninordenen, Røde fane-ordenen (1941), Røde fane-ordenen, Røde fane-ordenen, 2. klasse av Suvorovordenen (1944), Den røde stjernes orden (1944), Medal "For Oder, Nysa and the Baltic", Potsjesna hramota Prezydiji Verkhovnoji Rady URSR (1965)
|
||
| Signatur | |||
 | |||
Alexander Ilitj Rodimtjev (russisk: Александр Ильич Родимцев) (født 1905, død 13. april 1977) var generaloberst i Den Røde Hær under andre verdenskrig og deltok i et av verdenshistoriens blodigste slag; Slaget om Stalingrad.
Militær karriereRediger
Rodimtjev meldte seg til Den Røde Hær og kjempet fra 1936-37 i Den Spanske Borgerkrig med andre sovjetfrivillige. De kjempet sammen med andre internasjonale styrker for å støtte den lovlig valgte republikanske regjering mot Francisco Franco og fascisterne. For sin innsats ble han første gang belønnet med æresbevisningen Sovjetunionens Helt.
I 1939 ble han ferdig med sin utdannelse på Militærakademiet Frunse, deretter deltok han i 1940 i Vinterkrigen mellom Finland og Russland. Sovjet kom seirende, men svekket ut av krigen, og Adolf Hitler besluttet å innlede Operasjon Barbarossa; Nazi-Tysklands planlagte invasjon av Sovjetunionen.
Andre verdenskrigRediger
I den første tid av den tyske hærs invasjon kjempet Rodimtjev bl.a. i slaget ved Kiev, og i 1941 fikk han kommandoen over den13. Riffledivisjon i den 62. Armé.
Slaget om StalingradRediger
Hans taktiske evner og snarrådighet var en vesentlig årsak til at tyske tropper ble forhindret i å etablere et brohode på det strategisk viktige Mamayev Kurgan-høydedrag og Jernbanestasjon Nr. 1 – dette på tross av at den 13. Rifledivisjon var i mindretall og hadde betydelig dårligere utstyr. Kampene var så blodige, at kun 320 av divisjonens opprinnelige 10 000 menn overlevde slaget, men på grunn av deres innsats kunne et mer stabilt forsvar bygges opp og den sovjetiske 62. Armé under ledelse av Vasilij Tjujkov undgikk et katastrofalt nederlag.
Rodimtjevs mot var vidt anerkjent, og han var sterkt beundret av sine menn. Hans innsats i slaget om Stalingrad ga ham sin andre utmerkelse som Sovjetunionens Helt.
Øvrig krigsdeltagelseRediger
Efter Stalingrad fikk Rodimtjev kommandoen over det 32. Riflelkorps, som bl.a. også omfattet den 13. Rifledivisjon og deltok i 1943 i slaget ved Kursk, hvor de kjempet mot en SS-panserenhet. Rodimtjevs korps var en del av «Steppefronten» som stod under ledelse av general Ivan Konev. Konev var sammen med Georgij Zjukov Sovjetunionens ledende frontgeneraler.
Desuten deltok Rodimtjev i Operasjon Bagration; kodenavnet for den russiske offensiv i 1944 som drev de tyske tropper ut av Hviterussland og den østlige del av Polen.
Etter andre verdenskrigRediger
Da krigen sluttet ble han utnevnt til nestkommanderende for Det Østsibiriske Militærdistrikt. Senere var han militærattaché i Albania, før han igjen fikk en stilling som nestkommanderende i Det Nordlige Militærdistrikt. Rodimtjev døde den 13. april 1977 og er begravet i Moskva.
UtmerkelserRediger
1937 og 1945 blev han tildelt utmerkelsen Sovjetunionens Helt, og tre ganger ble han belønnet med Leninordenen. Andre æresbevisninger inkluderer bl.a. Oktoberrevolusjonens Orden, Rødbannerordnen (fire ganger), Den Røde Stjernes Orden, Medalje for Forsvaret av Stalingrad. Desuten fikk han adskillige ordner og utmerkelser fra utenlandske regjeringer og institusjoner.