Aleksander Helios
Aleksander Helios (gresk: Ἀλέξανδρος Ἥλιος, født 25. desember 40 f.Kr. — død en gang mellom 29-25 f.Kr.) var en ptolemeisk prins og var den eldste sønnen til den gresk-ptolemeisk dronningen Kleopatra VII av Egypt og den romerske triumvir Marcus Antonius. Han var tvillingbror av Kleopatra Selene II. Han var av gresk og romersk avstamning. Kleopatra døpte ham Aleksander til ære for hennes makedonske avstamning og etter hennes bestefar på morsiden. Hans andre navn betyr «sol» på gresk. Det var en motpart til hans tvillingsøster andre navn Selene som betyr «måne».[1]
| Aleksander Helios Prins av ptolemeiske Egypt | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 25. desember 40 f.Kr. Alexandria | ||
| Død | Ukjent Roma | ||
| Beskjeftigelse | Monark  | ||
| Embete |
| ||
| Ektefelle | Ingen | ||
| Far | Marcus Antonius | ||
| Mor | Kleopatra | ||
| Søsken | 8 oppføringer
Ptolemaios Filadelfos
Cæsarion (eldre halvbror på morssiden) Iullus Antonius (eldre halvbror på farssiden) Marcus Antonius Antyllus (eldre halvbror på farssiden) Antonia den yngre (yngre halvsøster på farssiden) Antonia maggiore (yngre halvsøster på farssiden) Kleopatra Selene II (tvillingsøster) Antonia (eldre halvsøster på farssiden) | ||
| Barn | Ingen | ||
| Nasjonalitet | Oldtidens Egypt | ||
| Annet navn | Κλεοπάτρα | ||
Liv rediger
Aleksander Helios ble født og utdannet i Alexandria. Han var den nest eldste av Kleopatras sønner. Cæsarion, som hun hadde med Julius Cæsar, var den eldste. I slutten av 34 f.Kr., ved den religiøs-politiske avtalen donasjonene i Alexandria ble Aleksander Helios gitt tittelen «konge av konger». Han foreldre gjorde ham også i navnet til hersker av oldtidens kongedømme Armenia, Media og Partia, og land mellom elvene Eufrat i vest og Indus i øst, til tross for at disse landene sto langt utenfor deres kontroll på denne tiden, men var i sin tid en del av Aleksander den stores veldige rike.[2] I 33 f.Kr. ble Aleksander allerede forlovet til sin fjerne slektning Iotapa, datter av kong Artavasdes I av Media Atropatene.[3] Imidlertid ble Antonius og Kleopatra beseiret av Octavianus i slaget ved Actium i 31 f.Kr. Deretter invaderte Octavianus Egypt det påfølgende året og de begikk selvmord for ikke å bli tatt til fange av ham. Iotapa forlot Egypt for å reise tilbake til sin far og senere giftet hun seg med sin fetter på morsiden, kong Mithridates III av Kommagene, som var av gresk og armensk avstamning.[4]
Da Octavianus erobret Egypt, sparte han livet til Aleksander, men tok ham, hans søster og hans yngre bror Ptolemaios Filadelfos med fra Egypt og til Roma. Octavianus feiret sin militære triumf i Roma ved vise fra Kleopatras barn i gylne kjettinger i gatene bak en avbildning av deres mor som var omslynget av en giftslange på sin arm. Det er uklart om Ptolemaios Filadelfos egentlig overlevde reisen til Roma da Dio Cassius i sin bok om Romas historie kun nevner tvillingene.[5] Barna ble gitt Octavia den yngre, søster av Octavianus, og Marcus Antonius' lovmessige romerske hustru. Hun ga dem utdannelse som om de var hennes egne barn.[6]
Skjebnen til Aleksander Helios er ukjent. Plutark, Cassius Dio og Suetonius hevder at Octavianus drepte Antonius' sønn Marcus Antonius Antyllus og Kleopatras sønn med Julius Cæsar, Cæsarion.[7] Den eneste senere benevnelsen av Aleksander Helios og Ptolemaios Filadelfos kommer fra Dio Cassus som hevder at da deres søster Kleopatra Selene II ble gift med kong Juba II av Numidia, sparte Octavianus (da omdøpt til Augustus) livene til Aleksander Helios og Ptolemaios Filadelfos som en gunst til det nygifte paret.[8] De antikke kildene nevner ingen militær tjeneste, politiske karriere, skandaler, ekteskapplaner eller etterkommere. Om han overlevde barndommen er det sannsynlig at noe av dette ville ha blitt nedtegnet. Kildene nevner heller ikke når Aleksander Helios og Ptolemaios Filadelfos døde. Om Octavianus sparte livene deres da han erobret Egypt, kan han likevel ha fått dem ryddet av vegen ved en senere anledning, enten før eller etter bryllupet til søsteren. Begge guttene var en mulig trussel for hans styre etter hvert som de ble eldre. Det er også sannsynlig at begge guttene kan ha død av sykdom, skjønt det er umulig å vite om det skjedde før eller etter bryllupet.
I skjønnlitteraturen rediger
Aleksander Helios er hovedfigur i den amerikanske romanen Cleopatra's Daughter (2009)[9] av Michelle Moran hvor handlingen er sentrert rundt hans tvillingsøster Kleopatra Selene.
Tilsvarende er han fulgt i romanen Lily of the Nile (2011)[10] av Stephanie Dray, en annen noe enkel populærroman som følger ham og hans søster fra Alexandria og til søsterens ekteskap med Juba II av Numidia.
I Cleopatra's Moon (2013) av Vicky Alvear Shecter er Aleksander Helios også nevnt sammen med Ptolemaios Filadelfos og Kleopatra Selene, sistnevnte igjen hovedfiguren i romanen.
Både Aleksander og hans søster opptrer kortvarig i fjernsynsdramaet Rome
Referanser rediger
- ^ Mason, Charles Peter (1867): «Alexander» i: Smith, William (red.): Dictionary of Greek and Roman Biography and Mythology. bind 1. Boston: Little, Brown and Company. s. 112.
- ^ Plutark: Antony 54.6-9; Dio Cassius, xlix. 41.1-3; Titus Livius, periochæ 131
- ^ «Affiliated Lines» Arkivert 16. juli 2011 hos Wayback Machine.
- ^ Dio Cassius, xlix. 40.2; xlix. 44.1-4; li. 16.2; Plutark: Antony 53.12
- ^ Cassius Dio li. 21.8
- ^ Plutark: Antony 87.1; Suetonius: Augustus 17.5
- ^ Plutark: Antony 81.1 - 82.1; 87.1; Dio Cassius li. 15.5; Suetonius: Augustus 17.5
- ^ Dio Cassius li. 15.6; sammenlign med Plutark: Antony 87.1-2
- ^ Innb. utg. på Crown; 1. utg., 2009, ISBN 978-0-307-40912-6.
- ^ «Song Of The Nile: A Novel of Cleopatra’s Daughter»
Eksterne lenker rediger
- Lorenzi, Rossella (april 2012): «Cleopatra and Antony's Children Rediscovered», News.Discovery.com
- «King Juba II of Numidia and Queen Cleopatra Selene of Mauretania»
- Coinage of Alexander with his mother, mynter med Aleksander og hans mor