Alberti-bass
Alberti-bass er en akkompagnementsform som karakteriseres av en gjentatt arpeggiofigur[2] som gir musikkstykket en jevn, gjennomgående, flytende karakter. Enkelttonenes rekkefølge er ikke fastlagt og kan varieres av komponisten, men ofte spilles de i rekkefølgen lavest, høyest, midterst, høyest.
Den førklassiske komponisten Domenico Alberti brukte teknikken mye i sine sonater, og den er derfor oppkalt etter ham, til tross for at han ikke kan regnes som opphavsmann.[2]
Albertibassen var mye brukt i klassisismen, til dels også i den romantiske perioden, framfor alt i verk for klaviaturinstrumenter, der figurene vanligvis spilles med venstre hånd. Teknikken ble dessuten mye brukt i gitarmusikk. Også andre instrumenter kunne brukes, eksempelvis i Béla Bartóks 5. strykekvartett fra 1934.