Alaskayupik
Alaskayupik (også kalt yupik, yup'ik eller sentralyup'ik) er et yupik-språk i den eskimoisk-aleutiske språkfamilien. Det blir snakka i vestlige og sørvestlige deler av den amerikanske delstaten Alaska. Både målt etter talere og etter størrelsen på folkegruppa er alaskayupik det største språket snakka av urfolk i Alaska. Omtrent 10 000 av de 21 000 sentralalaskiske yupikene snakker språket. Yupik er førstespråket for barn i ca. 17 av de 68 yupiklandsbyene.
| Alaskayupik | |||
|---|---|---|---|
| Yup'ik, Cup'ik | |||
| Brukt i | USA[1][2][3] | ||
| Region |  Alaska | ||
| Antall brukere | 10 000[4] | ||
| Lingvistisk klassifikasjon | Eskimoisk-aleutisk Eskimoisk Yupik Alaskayupik | ||
| Skriftsystem | Det latinske alfabetet | ||
| Språkkoder | |||
| ISO 639-3 | esu | ||
| Glottolog | cent2127 | ||
 Wikipedia på alaskayupik Alaskayupik på Wiktionary | |||
Alaskayupik har fem hoveddialekter:
- Vanlig sentralyupik
- Norton Sound-yupik
- Hooper Bay-Chevak-cupik
- Nunivak-cupik
- Egegik-yupik
Fonologi rediger
| Bilabial | Alveolar | Post-alveolar | Lateral | Velar | Uvular | |
|---|---|---|---|---|---|---|
| Nasal | ⟨m⟩ [m], ⟨ḿ⟩ [m̥] | ⟨n⟩ [n], ⟨ń⟩ [n̥] | ⟨ng⟩ [ŋ], ⟨ńg⟩ [ŋ̊] | |||
| Plosiv | ⟨p⟩ [p] | ⟨t⟩ [t] | ⟨c⟩ [tʃ] | ⟨k⟩ [k] | ⟨q⟩ [q] | |
| Frikativ | ⟨vv⟩ [f], ⟨v⟩ [v] | ⟨ss⟩ [s], ⟨s⟩ [z] | ⟨ll⟩ [ɬ], ⟨l⟩ [l]* | ⟨y⟩ [j]* | ⟨gg⟩ [x], ⟨g⟩ [ɣ] | ⟨rr⟩ [χ], ⟨r⟩ [ʁ] |
| ⟨w⟩ [xʷ], ⟨ug⟩ [ɣʷ] | ⟨urr⟩ [χʷ], ⟨ur⟩ [ʁʷ] |
* [l] og [j] er ikke frikativer fonetisk sett, men [l] oppfører seg som (de andre) frikativene i systemet. [j] oppfører seg som en frikativ i de andre eskimospråka.
Frikativer (og [l]) blir ustemt rett før og etter plosiver.
Lange konsonanter blir ikke skrevet med dobbel konsonant, som i f.eks. grønlandsk, men med apostrof, som i navnet yup'ik. Dette blir skrevet med dobbel p i grønlandsk, juppik.
Yupik har tre vokaler, a, i og u, som også kan være lange, pluss en schwa /ə/ skrevet e. Vokalene i og u blir senka til [e] og [o] foran uvularene q eller r, eller foran bakre a. Til forskjell fra grønlandsk blir ikke de bakre variantene skrevet med e eller o.