Myer Alan Barry King-Hamilton (født 9. desember 1904, død 23. mars 2010) var en britisk advokat og dommer som er best kjent for et antall høyprofilerte rettssaker ved Old Bailey i løpet av 1960- og 1970-årene. Disse omfattet rettssaken med Janie Jones i 1974 og blasfemi- og æreskrenkelsesaken med bladet Gay News og dets redaktør, Denis Lemon, for å ha publisert «The Love That Dares to Speak Its Name», et kontroversielt dikt av James Kirkup.

Alan King-Hamilton
Født9. des. 1904Rediger på Wikidata
West Hampstead
Død23. mars 2010[1]Rediger på Wikidata (105 år)
BeskjeftigelseDommer Rediger på Wikidata
Utdannet vedTrinity Hall
Haberdashers' Aske's Boys' School
NasjonalitetStorbritannia
Det forente kongerike Storbritannia og Irland (–1927) (avslutningsårsak: Royal and Parliamentary Titles Act 1927)

Liv og karriere rediger

Tidlig liv rediger

Hamilton ble født i West Hampstead i London i 1904 som eneste sønn av advokat Alfred King-Hamilton.[2] Han gikk på York House forberedende privatskole og kortvarig på Haberdashers' Aske's Boys' School, og fullførte utdannelsen ved Bishop's Stortford College. Han studerte jus ved Trinity Hall ved University of Cambridge, og fikk graden Bachelor of Arts av tredje klasse i 1927. Han kommenterte senere at «det er ikke vesentlig eller selv viktig å få en av første, eller selv en av andre klasse, for å lykkes ved skranken.»[3] Hamilton tok sin Master of Arts i 1929, det samme året som han ble opptatt i Middle Temple.

I 1935 giftet han seg med Rosalind Irene Ellis (1906-1991),[4] som han fikk to døtre med.[2] I løpet av sine første år ved retten spesialiserte King-Hamilton seg på vegtrafikklovene før han også utvidet sine juridiske områder.[3]

I 1939 fungerte han som sensor ved Departementet for informasjon og ved 1945 hadde han oppnådd rangen som skvadronleder i Royal Air Forces etterretningstjeneste. Ved demobiliseringen vendte han tilbake til sine juridiske karriere.

Juridiske karriere rediger

Etter å ha blitt forfremmet til Queen's Counsel (QC), en tittel for særskilt erfarne og kvalifiserte jurister i Storbritannia, i 1954, ble han utpekt til Recorder of Hereford fra 1955 til 1965, av Gloucester fra 1956 til 1961, og av Wolverhampton fram til 1964.[2] I dette året ble han utpekt som tilleggsdommer av Central Criminal Court, kriminaldomstolen, som førte til hans mest kjente saker:

Saken med Emil Savundra rediger

Emil Savundra drev et svindelforetak med et forsikringsfirma og hadde blitt avslørt på fjernsyn av David Frost. Hans sak i 1968 for svindel under King-Hamilton førte til domfellelse og fengsling i åtte år. Til tross for dette beskrev King-Hamilton ham som «Hvilken mann. Hvordan kan man ikke beundre hans ånd?» i sine memoarer, og ville ha ham som en tenkt middagsgjest sammen med Kleopatra, dame Edith Evans og andre.[5]

Saken med Janie Jones rediger

King-Hamilton presiderte også over rettssaken med Janie Jones i 1973, en popsanger og en «madam» (leder av et horehus) på anklagene av å anskaffe kvinner til prostitusjon, utpressing og legge hindringer for etterforskning. Da hun ble funnet skyldig i første og tredje anklagepunkt dømte King-Hamilton henne til fengsel for syv år, beskrev henne som «en av de mest ondskapsfulle kvinner han hadde noen gang møtt».[3] I henhold til Jones hadde han sagt at «av alle kvinner jeg dømt er du den mest ondskapsfulle. Jeg mente at en kvinne var virkelig ond, men stiller den kvinnen i skyggen.»[6]

Saken med Peter Hain rediger

I 1976 ble Peter Hain, lederen av Young Liberals, ungdomspartiet til britiske Det liberale partiet anklaget for ran av 490 pund fra en avdeling av Barclays Bank i Putney. Han ble frikjent på grunn av forvekslet identitet[7] og Hain anklaget senere King-Hamilton for å hatt fordommer mot ham.[3]

Saken med Gay News rediger

Et dikt, The Love that Dares to Speak its Name, ble publisert i homseavisen Gay News den 3. juni 1976. Diktet, en form for religiøs homsefantasi, skrevet i synsvinkelen til en romersk centurion, beskrev grafisk hvordan han hadde sex med Jesus etter dennes korsfestelse, og hevdet også at Jesus hadde hatt sex med tallrike disipler, voktere, og selv Pontius Pilatus.

Moralforkjemperen Mary Whitehouse innledet en privat forfølgelse etter at påtalemyndighetene ikke ønsket å gjøre noe. Rettssaken, under navnet «Whitehouse vs Lemon», ble ledet av King-Hamilton i Old Bailey den 4. juli 1977. John Mortimer QC og Geoffrey Robertson representerte Denis Lemon, og John Smyth representerte Whitehouse. Mandag 11. juli hadde juryen funnet de anklagede skyldige. Gay News Ltd fikk en bot på 1000 pund og Lemon på 500 pund og sendt i fengsel for 9 måneder betinget for to år for å ha publisert et dikt. King-Hamilton sa at det hadde vært både-og om han skulle sende Lemon til fengsel øyeblikkelig.[8] Han uttalte senere at «det var vanskelig å oppsummere for å rettlede, men jeg følte at om jeg hadde en innflytelse over min venstre skulder, følte at jeg ble rettledet til gjøre det hjelpsomt for juryen... det foregående søksmålet var tilbake tidlig på 1920-tallet og ga meg ikke mye hjelp.»[9]

Referanser rediger

  1. ^ www.telegraph.co.uk[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b c A & C Black, red. Who's Who 2010 (online edition). Oxford University Press.
  3. ^ a b c d «His Honour Alan King-Hamilton». Telegraph.co.uk.
  4. ^ «Deaths England and Wales 1984-2006». Arkivert fra originalen 4. november 2015. Besøkt 27. august 2010. 
  5. ^ «Alan King-Hamilton obituary». Guardian.co.uk.
  6. ^ Coon, Caroline (15. oktober 1977): «Who's In Love With Janie Jones?». Sounds (homepage.mac.com).
  7. ^ «Inside the plot to frame Peter Hain» - Times Online. timesonline.co.uk.
  8. ^ "Blasphemy" Arkivert 1. august 2009 hos Wayback Machine.. www.martinfrost.ws
  9. ^ Cooper, John (red., februar 2008): Criminal Bar Quarterly.