Al-Mamun
Al-Mamun, herskernavn for Abu al-Abbas Abd Allah al-Mamun ibn ar-Rashid (arabisk: أبو العباس عبد الله المأمون بن هارون الرشيد; født 13. september 786 i Bagdad, død 9. august 833 i al-Budandūn) var den syvende abbasidiske kalif. Han regjerte fra 813 til 833. Under ham oppnådde abassidenes kalifat sitt kulturelle høydepunkt.
| Al-Mamun | |||
|---|---|---|---|
.png) | |||
| Født | 13. sep. 786 Bagdad | ||
| Død | 9. aug. 833 (46 år) Bagdad | ||
| Beskjeftigelse | Geograf, lyriker |
||
| Embete |
| ||
| Ektefelle | Buran, Umm Isa bint Musa al-Hadi |
||
| Far | Harun al-Rashid |
||
| Mor | Marajil |
||
| Søsken | Al-Amin, Al-Mu'tasim, Al-Qasim ibn Harun al-Rashid |
||
| Nasjonalitet | Abbasidene |
||
Liv og virkeRediger
BakgrunnRediger
Han var sønn av kalif Harun al-Rashid og persiske Marādshil, som var Harun al-Rashids slavinne/konkubine. Moren døde sannsynligvis tidlig etter fødselen, slik at al-Mamn ble oppdratt av den arabiske slavinnen/konkubinen Zubaida, som var mor til al-Mamuns halvbror Muhammad al-Amin.
Den natten som Al-Mamoun ble født, ble senere kalt «de tre kalifers natt». Da døde hans onkel, al-Hadi, og ble etterfulft av al-Mamuns far, Harun al-Rashid, som hersker over abbasidenes kalifat.
KalifRediger
Al-Mamun beseiret i 813 sin bror Muhammad al-Amin og kunne etter å ha beseiret Ali-tilhengere marsjere inn i Bagdad i 819. I årene 830-833 førte han krig mot det bysantinske riket.
Al-Mamun hadde store vanskeligheter med religiøse splittelser i sin regjeringstid, og forsøkte å få etablere forsoning mellom de ulike religiøse grupperingene. Men mot slutten av sitt liv knyttet han seg til mutazilittene. Han videreutviklet Visdommens hus i Bagdad, som hans far hadde grunnlagt, som sentrum for oversettelse av greske verk. Han sørget også for gode kår for lærde som studerte astronomi, medisin og filosofi. I hans regjeringstid ble en del verker oversatt fra persisk til arabisk ved Visdommens hus.[1][2]
Al-Ma'mun døde 9. august 833 i al-Budandūn under et felttog mot det bysantinske riket. Hans legeme ble ført til Tarsus og begravd der.[3] Hans etterfølger ble broren Al-Mu'tasim (833–842).
LitteraturRediger
- Michael Cooperson: Al-Ma'mun. Oneworld Publications, Oxford 2005.
- Josef van Ess: Theologie und Gesellschaft im 2. und 3. Jahrhundert der Hidschra. Eine Geschichte des religiösen Denkens im frühen Islam. 6 Bde. De Gruyter, Berlin 1991-97.
- Francesco Gabrieli: Al-Ma'mūn e gli Alidi. Leipzig 1929.
- Dimitri Gutas: Greek Thought, Arabic Culture. The Graeco-Arabic Translation Movement in Baghdad and Early ʿAbbāsid Society (2nd-4th/8th-10th centuries). London 1998, S. 75-104.
- Gerhard Hoffmann: Al-Amin, al-Ma'mun und der "Pöbel" von Bagdad in den Jahren 812/13. In: Zeitschrift der Deutschen Morgenländischen Gesellschaft, Bd. 143, 1993, S. 27–44
- M. Rekaya: Art. Al-Ma'mūn. In: The Encyclopaedia of Islam. New Edition. Bd. VI, S. 331-339.
- Hans Ferdinand Uhrig: Das Kalifat von al-Ma'mūn: aus den Annalen von aṭ-Ṭabarī übersetzt und unter Heranziehung der sonstigen bedeutenden Quellen ausführlich erläutert. Lang, Frankfurt am Main u.a. 1988.
- Nationalencyklopedin, CD-utgåvan 2000
ReferanserRediger
- ^ Gutas, Dimitri (1998). Greek Thought, Arabic Culture. The Graeco-Arabic Translation Movement in Baghdad and Early ʿAbbāsid Society (2nd-4th/8th-10th centuries). London. s. 53–60.
- ^ Cooperson, Michael (2005). Al-Ma'mun. Oxford: Oneworld Publications. s. 84.
- ^ Uhrig, Hans Ferdinand (1988). Das Kalifat von al-Ma'mūn: aus den Annalen von aṭ-Ṭabarī übersetzt und unter Heranziehung der sonstigen bedeutenden Quellen ausführlich erläutert. Frankfurt am Main: Lang. s. 286, 288, 298.