Aksjekapital
Aksjekapital er summen av pålydende på samtlige aksjer i et (allmenn)aksjeselskap. Som en følge av det begrensede deltakeransvar som gjelder for aksjeselskaper vil aksjekapitalen være en del av selskapets såkalt bundne egenkapital, noe som innebærer at aksjonærene ikke kan gjøre innhugg i denne til skade for selskapets kreditorer. Utslag av dette prinsippet er blant annet at det gjelder strenge regler for å sikre at aksjekapitalen blir innbetalt før selskapet kan starte sin virksomhet, og det kan ikke utdeles utbytte så lenge selskapets egenkapital ikke overstiger aksjekapitalen. Dersom egenkapitalen er uforsvarlig lav har dessuten styret en handleplikt for å bringe dette i orden, og dette skal alltid anses å være tilfelle dersom egenkapitalen er redusert til under halvparten av aksjekapitalen, jf aksjeloven §3-5.[1]
I alminnelige aksjeselskaper må aksjekapitalen til enhver tid være på minst kr 30 000, mens kravet for allmennaksjeselskaper er kr 1 million. Aksjekapitalen som foreligger ved selskapets stiftelse kan senere forhøyes ved en såkalt emisjon. Den kan også nedsettes, men aldri under den grensen som loven oppstiller.
Referanser rediger
- ^ Justis- og Politidepartementet (13.06.1997). «Aksjeloven: § 3-5. Handleplikt ved tap av egenkapital» (web) (norsk). Lovdata. Besøkt 21. mai 2011.