Akhilleusmaleren er navnet som er gitt til en gresk vasemaler som virket i Athen fra 460-årene f.Kr. til 420-årene f.Kr. Navnet viser til en amfora i rødfigurstil fra ca. 450–445 f.Kr. som står i Vatikanmuseene; en spesielt forseggjort fremstilling av Akhilleus førte til at John Beazley gav ham tilnavnet. Han antas, på stilistisk grunnlag, å ha vært elev av Berlinmaleren. Mer enn trehundre vaser i rødfigurstil, svartfigurstil og hvitbunnet stil er attribuert til ham.

Utsnitt av vasen som har gitt navn til Akhilleusmaleren

I sine tidlige verker foretrakk han isolerte figurer mot svart bakgrunn, ofte med forfølgelse som tema. Enkle, balanserte komposisjoner med to figurer er et av hans varemerker, og en av grunnene til at han regnes som «den mest klassiske» av vasemalerne fra klassisk tid.

Han er også kjent for sine hvitbunnede lekyther, malt fra 450-årene til 420-årene f.Kr., hvorav enkelte regnes blant de beste eksempler på stilen. Mange av vasene har kalosinnskrifter til forskjellige personer.

Omkring et dusin andre maler regnes for å ha tilhørt hans verksted.