Åpne hovedmenyen

Aksjeselskapet Akersbanerne (eller Akersbanene) ble initiert av diplomingeniør S. Larsen og Eivind Eckbo, etter at de i 1916 hadde sendt søknad til Arbeidsdepartementet om konsesjon og ekspropriasjonstillatelse for elektrisk bane. Banen skulle gå østover fra Gråkammen stasjonHolmenkollbanen, sør for Sognsvann og ende opp ved husmannsplassen Nilserud på Nordberg. Planen var at banen eventuelt skulle forlenges til Grefsen eller Majorstuen stasjon.

Innhold

HistorieRediger

Larsen og Eckbo inviterte ganske snart Aker kommune til å delta i planene, delvis for å sikre det økonomiske grunnlaget, delvis for å gjøre arbeidet lettere med hensyn til planlegging av banebygging og eiendomsutvikling. 7. juni 1917 ble A/S Akersbanerne stiftet, med kommunen som majoritetseier. Formålet med selskapet var således ikke bare å koordinere utbyggingen av forstadsbaner mellom Aker og Kristiania,[1] men også å «erverve og utnytte faste eiendommer ved salg eller på annen måte». Forhold rundt stiftelsen skjedde delvis i hemmelighet, fordi man ønsket å komme eventuelle jordspekulanter i forkjøpet.

Allerede tidligere i stiftelsesåret hadde Aker kommune utarbeidet en plan for utbygging av en forstadsbane. Disse planene førte til at A/S Akersbanerne i 1918 sendte inn en revidert konsesjonssøknad for en bane som skulle gå fra Majorstuen stasjon, over Frøen til Søndre Tåsen, nord for Nordberg over Kringsjå, og ende opp på Sandås ved Sognsvann. I tillegg ble det søkt om sidelinje fra Tåsen til Nordre gravlund. Hensikten med sidelinjen var å knytte Sagenetrikken sammen med Sognsvannsbanen. Kristiania Sporveisselskab og A/S Akersbanerne kunne imidlertid ikke bli enige, og det ble ingen sidelinje.[2]

ØstensjøbanenRediger

Den første linjen A/S Akersbanerne bygget var imidlertid Østensjøbanen, og gikk fra Vålerenga til Oppsal. Den stod ferdig 10. januar 1926, etter at man hadde hatt midlertidig drift med bytrikk til Bryn siden 1923.

SognsvannsbanenRediger

I årene opp mot 1920 foretok A/S Akersbanerne sammen med Aker kommune store tomtekjøp i strøkene Sogn, Berg, Nordberg og Haugerud, i forbindelse med planlegging og utvikling av det man kalte for Sogn haveby. Noen år senere utparsellerte og solgte A/S Akersbanerne tomtene. Formålet var å skaffe seg finansierings- og trafikkgrunnlag for utbygging av Sognsvannsbanen.[3]

I januar 1922 startet anleggsarbeidene med Sognsvannsbanen, men ble stanset sommeren 1924 på grunn av konflikt om lønns- og arbeidsvilkår. Arbeidsstansen skulle vise seg å vare i 9 år. Årsaken til det lange oppholdet hadde sammenheng med at byggingen av Østensjøbanen ble dyrere enn hva Akersbanerne hadde beregnet. Samtidig var det vanskelige økonomiske forhold i tiden, og de store forsinkelsene som hadde oppstått i forbindelse med A/S Holmenkolbanens bygging av ny undergrunnsbane fra Majorstuen til Nationaltheatret stasjon spilte også en viss rolle. Arbeidet med Sognsvannsbanen ble derfor først besluttet gjenopptatt i desember 1932, hvorpå A/S Akersbanerne også engasjerte seg i en forlengelse av Smestadbanen til Makrellbekken. 10. oktober 1934 kunne Sognsvannsbanen åpnes for ordinær drift.

NedleggelseRediger

I forkant av åpningen av Sognsvannsbanen ble ikke A/S Akersbanerne og A/S Holmenkolbanen enige om fordeling av inntekter og utgifter for tunnelstrekningen mellom Majorstuen og Nationaltheatret stasjon. På dette tidspunktet var A/S Holmenkolbanen i realiteten konkurs, fordi selskapet måtte betale store erstatninger til gårdeiere som hadde fått setningsskader på sine eiendommer på grunn av byggingen av den nye undergrunnsbanen. Løsningen ble at Aker kommune gjennom A/S Akersbanerne overtok aksjemajoriteten i A/S Holmenkolbanen i 1933, og driften av både Sognsvannsbanen og Smestadbanen ble lagt inn under A/S Holmenkolbanen.[4] A/S Akersbanerne mistet dermed mye av sin betydning, og avsluttet sin befatning med praktisk banedrift da Østensjøbanen ble overtatt av A/S Bærumsbanen i 1937. A/S Akersbanerne fusjonerte formelt med A/S Oslo Sporveier 31. mai 1949.

ReferanserRediger

  1. ^ «A/S Akersbanerne (A-20001)». Oslo kommune. Besøkt 7. mai 2007. 
  2. ^ Nilsen, Knut A. (1998). Nordmarkstrikken – Holmenkollbanen gjennom 100 år. Oslo: Aschehoug. s. 132. ISBN 82-03-22262-5. 
  3. ^ Plan- og Bygningsetaten, Byutviklingsavdelingen (april 1999). «Forstadsbaner og boligplaner i Oslo gjennom 150 år». Oslo kommune. Besøkt 7. mai 2007. 
  4. ^ Stang, Johan L. (1980). Sogn - en del av Oslo. Oslo: Bydelsutvalg 34 - Sogn/Tiden norsk forlag. s. 117. ISBN 82-10-02012-9. 

Eksterne lenkerRediger