Aisha Al-Manoubya
Aïsha Al-Manoubya (arabisk: عائشة المنوبية, ʿĀʾisha al-Mannūbiyya), (født 1199 i Manouba i Ifriqiya (i dagens Tunisia), død 1267) er en av de mest berømte kvinnene i tunisisk historie, og en fremstående skikkelse i islam. Hun er også kjent under ærestittelen Al-Saida (helgen/sankt) og Lella (vår/min Frue).
| Aisha Al-Manoubya | |||
|---|---|---|---|
| Født | Aïcha Manoubia 1199[1]  Manouba | ||
| Død | april 1267 | ||
| Nasjonalitet | Ifriqiya | ||
| Medlem av | Shadhili[2] | ||
Hun er kjent som mystiker – som følger av sufismen, for sine gode gjerninger og sin poesi, og hun er Tunisias eneste kvinnelige sufi-helgen.[3] Allerede som barn viste hun tegn på at hun var utkåret, og utførte flere mirakler.[4]
Det ble sjelden skrevet helgenbiografier, hagiografier (manaqib), om hellige kvinner i islam, men det finnes en om Aïsha. Ifølge hagiografien nektet hun å gifte seg og få barn, slik det var forventet av kvinner. Hun ville studere religion og sufisme. Utdannelsen hennes var kontroversiell, ettersom emnene hun studerte vanligvis var forbeholdt menn.[3] Hun var disippel av flere kjente mystikere og lærde sufier, og studerte, som eneste kvinne, sammen med 40 menn. Hun ba også sammen med dem i al-Zitouna-moskeen.[4] Etterhvert underviste hun også selv i islamske studier og sufisme, i kretsen rundt sin mentor Islamic Abul Hassan al-Chadli. Hun var den første kvinnen som hadde tilgang til slike religiøse kretser, og brakte dit kvinner både fra byen og landsbygda.[3]
En historie som skal være et bevis på at hun var hellig, er denne: Hun fikk en okse av sin far, som mente hun skulle bruke den i landbruket. Hun slaktet oksen, ga kjøttet til de fattige og ba dem gi tilbake beinrestene til henne. Fra disse gjenopplivet hun oksen. Legenden sier at da det ble reist et mausoleum i Manouba til hennes ære, var det blant annet på grunn av historien om oksen, som både var et eksempel på hennes gode gjerninger og på hennes hellighet.[5] Aïsha er uvanlig på flere måter, også ved at det finnes to helligdommer til hennes ære. Den andre ligger i Gorjani-distriktet i Tunis. Hendelsen med oksen blir omtalt i sang under ritualer som avholdes ved begge helligdommene.[4]
6. oktober 2012 ble mausoleet i Manouba brent, og katafalken knust. Dette var ett av 34 mausoleer og andre helligdommer i Tunisia som ble vandalisert etter den tunisiske revolusjonen (per 2013). Ugjerningen skal angivelig ha vært utført av radikale salafister som, ifølge den tunisiske sosiologen og forfatteren Sophie Ferchio, ikke hadde satt seg inn i helgenenes plass i islam.[5] Mausoleet er senere reparert og er igjen åpent for tilbedere og publikum (per 2016).[3]
En av markedsplassene, soukene, i den gamle bydelen medinaen i Tunis er oppkalt etter Aïsha Al-Manoubya : Souk Saïda el-Manoubia.
UNESCO har inkludert henne i sin oversikt over betydningsfulle kvinner i afrikansk historie.[6]
Ved å kreve utdannelse og frihet for kvinner, var Saida Manoubiya en sann feminist, lenge før sin tid
Safa Belghith[7]
Referanser rediger
- ^ «La sainte de Tunis. Présentation et traduction de l’hagiographie de ʿĀisha al-Mannūbiyya», ISSN 1777-5825[Hentet fra Wikidata]
- ^ Dictionary of African Biography[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d «Saida Manoubia, Tunisia’s only female Sufi saint, attracts followers | Roua Khlifi». AW (engelsk). Besøkt 9. november 2020.
- ^ a b c Boissevain, Katia (2013). «al-Mannubiyya, Aisha». Encyclopaedia of Islam, THREE.
- ^ a b «Thirty-Four Mausoleums in Tunisia Vandalized Since the Revolution - Tunisia Live». web.archive.org. 19. mars 2017. Arkivert fra originalen 19. mars 2017. Besøkt 9. november 2020.
- ^ «UNESCO Women in Africa History | Women». en.unesco.org. Besøkt 9. november 2020.
- ^ Belghith, Safa Aicha 'Lella Saida' Manoubiya Tunisia's feminist icon. Sitatet står på engelsk i artikkelen: By calling for womenʹs education and freedom, Saida Manoubiya was truly a feminist ahead of her time.
Eksterne lenker rediger
- «Aicha 'Lella Saida' Manoubiya: Tunisia's feminist icon - Qantara.de». Qantara.de - Dialogue with the Islamic World (engelsk). Besøkt 9. november 2020.