Aikido
Aikido (合氣道 / あいきどう) er en moderne japansk kampkunst (budo) utviklet av Morihei Ueshiba, også kalt O-Sensei (høytærede lærer), i en periode fra 1930-årene til hans død i 1969. Det tekniske fundamentet er i veldig høy grad Daitō-ryū Aiki-jūjutsu (大東流合気柔術), i mindre omfang supplert med Yagyū Shingan Ryū, to tradisjonelle former for ju-jutsu; men også kenjutsu (剣術), spesielt Yagyū Shinkage Ryū.[1] Filosofien bak aikido kommer hovedsakelig fra religionen Omoto-kyo (大本), på grunn av kontaktene mellom Morihei Ueshiba og Onisaburo Deguchi.
O'Senseis barnebarn, Ueshiba Moriteru, er i dag[når?] en av de viktigste mesterne i aikido.
Prinsipp
redigerTeknikkene i aikido består hovedsakelig av kast og låsing av ledd. Treningen involverer også fallteknikk, generell kroppsbeherskelse og balanse. Det fokuseres ikke på slag- og sparkteknikker i aikido, men man studerer angrepsformer som slag, kutt, grep og kombinasjoner.
Det grunnleggende prinsippet i Aikido er å vende angriperens kraft mot ham selv. Angriperen entrer med kraft og aggresjon. En angriper vil alltid være i ubalanse, så det eneste en forsvarer trenger å gjøre er å ta kontroll over den kraften som rettes mot ham, og endre dens retning. Heller enn å forsøke å parere et angrep, flytter altså den mottakende/forsvarende aikidoutøveren seg litt til siden for dermed å ta føringen og legge angriperen i bakken.
Aikido stiller få krav til fysisk styrke hos utøveren. Aikido kan derfor praktiseres av folk med svært forskjellige forutsetninger, nesten uansett alder og fysisk form. Utøveren søker ro i sinnet og avslappet kropp for å utføre gode teknikker. En god Aikidoutøver er en som har ro, balanse og innsikt i den universelle kraften (ki).
For å gi et inntrykk av innholdet kan man si følgende: "ai" og "ki" tilsammen betyder, at sinnene eller energiene møtes/bringes i harmoni. Rent kampteknisk betyder dette, at man smelter sin egen energi eller fokus sammen med motstanderens (som ankommer som et angrep), hvorefter man overtar kontrollen av denne nå forenede energi eller hensikt – og nøytraliserer den i form av et kast eller en lås[2].
Men i et mere filosofisk perspektiv handler det om at man tilpasser seg motstanderens hensikt og deretter veileder ham i en mere hensiktsmessig retning, hvor (ideelt sett) hverken angriper eller forsvarer blir skadet. Herved viser man at det finns en måte å leve på, hvor et menneske kan holde sine egne grenser – uten å behøve å overskride andres.[2].
Til forskjell fra mange andre kampkunster og kampidretter er at det ikke finnes noen konkurranser i aikido (hovedformen). Dette fordi man ikke er motstandere, men samarbeidspartnere, når man trener aikido. Instruktøren viser bevegelsene, og etterpå utfører man disse sammen. Man bytter på å være uke (angriper og mottaker av teknikk) og tori (forsvarer og utfører av teknikk). (Flere mindre skoler praktiserer av forskjellige grunner konkurranse.)[trenger referanse]
Undervisning og læring
redigerAikido er ikke bare en kampteknikk, men i høy grad også en personlig utviklingsprosess[2], som i vidt omfang er basert på "mesterlære"[2]. Begynneren starter med å være uvitende, men interessert, og over de neste årene beveger han/hun seg i en spiral innover – fra "legitim perifer deltagelse" (det er helt greit ikke å vite så mye)[2] til en stadig større grad av sosialisering og integrasjon, hvor man høynes i anseelse, men også har større forpliktelser over for de nytilkomne begynnerne.
Klubben er derfor ikke "bare" et sted hvor man trener, men basis for et praksisfellesskap[2] – det å være i en gruppe, hvor man i kraft av sin individualitet og de forskjellige nivåene, hver enkelt er på på et gitt tidspunkt, bidrar til hverandres utvikling. Den øvede lærer begynneren noen grunnleggende saker, samtidig med at den øvede blir mer presis i sin viten fordi han/hun ikke bare skal ha den, men nettopp også formidle den – til begynneren!
Det man lærer er ikke bare aikido: man tillegner seg en hel kultur[2], som omfatter både aikido og hovedtrekk av hele den japanske sivilisasjon. Samtidig utvikler man seg som menneske, idet man i sin egen verden ubemerket går fra å ha en hobby/sport ("Jeg går til aikido") til å være aikido-utøver ("Jeg praktiserer aikido"), og med tiden -mester – hvilket innebærer en annen måte å være og møte verden på: andre verdier, andre forståelser av andres hensikter og av ens egen måte å forvalte rollen som medmenneske. Det er denne rikdommen – denne utvikling og slipning av hele utøverens identitet[2] - som gjør aikido til en kampkunst, og, ja, til en livskunst.
Våpen i Aikido
redigerIkke alle klubber har så mye våpenbruk i Aikido, men de våpnene som blir brukt er for det meste bokken (tresverd), jo (kort stav) og tanto (kniv).
Etymologi
redigerOrdet Aikido er satt sammen av tre japanske tegn:
Ai kan oversettes til harmoni/enhet
ki betyr universell/åndelig kraft/energi (tilsvarer det kinesiske ch'i )
do betyr vei.
Aikido kan dermed oversettes til "den harmoniserte kraftens vei". Harmonisering av kraft vil i kampsammenheng bety at aikidoutøveren blir ett med kraften som kommer fra angriperen, og nøytraliserer på den måten angrepet. Ki refererer imidlertid ikke bare til en angripers energi. Det kan like gjerne dreie seg om den gode atmosfæren blant gode venner, den nervøse stemningen under et jobbintervju, eller roen dypt inne i en skog. Ki er et uttrykk for universal energi, og Aikido forstås dermed som mye mer enn et kampsystem. Det er en livsholdning, en vei (do).
Gradering
redigerForskjellige land har forskjellige graderingssystemer.
Norges Aikidoforbund har disse
Kyu-graderinger: 6. – 1. Kyu
Dan-graderinger: 1. – 10. Dan
Første Dan betyr at man har det første svarte belte i aikido og dette viser, at man har visse grunnevner i aikido. Den høyeste dan-graden man kan gradere til er 4. Høyere dan grader tildeles av Hombu Dojo for særlig innsats for kampsporten.
Når man har stått på 3. kyu så kan man i Norge bære den karakteristiske vide, svarte/blå buksa (hakama).
Japanske ord og uttrykk brukt i Aikido
redigerAikido – Den harmoniske kraftens vei
Bokken – Tresverd
Budo – Samlingsuttrykk for all japansk kampsport, "Kampens vei"
Dan – Grad
Dojo – Treningssted, "Veiens sted"
Gi – Treningsdrakt
Hakama – Vide bukser eller bukseskjørt
Jo – Trestav (1.28 - 1.35 m)
Kohai – En utøver mindre erfaren enn en selv
Kokyo – Pust. En viktig del av Aikido er utviklingen av Kokyu
Kokyu Rokyu – Pustekraft
Kyu – Grad
Mokuso – Meditasjon
Nagare – Flytende (teknikk)
Sempai – En utøver mer erfaren enn en selv
Tanto – Kniv
Nage – Den som utfører teknikken (forsvarer)
Uke – Den som teknikken blir utført på (angriper)
Zanshin – Gjenværende ånd.
Tall
Ichi – 1
Ni – 2
San – 3
Shi (yon) – 4
Go – 5
Roku – 6
Shihci(nana) – 7
Hachi – 8
Ku – 9
Ju – 10
Ju-ichi – 11
Ju-ni – 12
Ju-yon – 14
Ni-ju – 20
Hyaku – 100
Kroppsdeler
Ashi - Steg/Fot
Hara - Mage
Hiza - Kne
Koshi - Hofte
Kubi - Hals/Nakke
Mune - Brystkasse/hjerte
Tai - Kropp
Te - Hånd
Ude - Arm
Høflighet og respekt
Domo arrigatou gozaimashita – Tusen takk (høflig og fortid)
Onegai shimasu – Vær så snill
Rei – Bukk, hilsen
Grunnteknikker (prinsipper)
Ikkyo - 1. Kontroll av ukes albu fra innsiden
Nikkyo - 2. Kontroll av håndledd m/bøying innover
Sankyo - 3. Vridning av håndledd innover med albu opp
Yonkyo - 4. Kontroll av armen med press mot innsiden av underarmen
Gokkyo - 5. "Omvendt" ikkyo
Rokkyo - 6. Kontroll av albueleddet
Kamae (utgangsstillinger)
Ai-hanmi - Lik utgangsstilling mot partner (høyre mot høyre)
Gyaku-hanmi - Ulik utgangstilling mot partner (speilvendt)
Hanmi - Stilling
Hanmi-handachi - Tore sitter og uke står
Hasso no kamae - "8-talls" stilling. (Dvs. japansk 8-tall)
Hidari-hanmi - Venstre posisjon
Hidari-kamae - Venstre kampposisjon
Migi-hanmi - Høyre posisjon
Migi-kamae - Høyre kampposisjon
Seiza - Sittestilling på knær
Kiza - Som seiza, men med tåballene i gulvet
Tai-sabaki (Fotbevegelser)
Dai-Irimi-tenkan - Dypt steg inn bak uke og snu rundt (med steg bak)
Irimi - Å ta et steg inn/frem i forhold til angrepet
Irimi-sokumen - Glidesteg inn med vridning mot angrepslinjen
Irimi-Tenkan - Steg inn i forhold til angrepet og snu rundt (med steg bak)
Kaiten - 180° hoftedreining uten å flytte beina
Shikko - Knegåing
Sokumen - Vending inn mot siden av uke
Tai no henko - Se tenkan
Tenkan - Å snu rundt 180° i forhold til angrepet (hoftevridning med steg bakover)
Tsugi-ashi - Glidesteg
Uchikaiten-irimi - Gå inn under ukes arm og snu rundt
Uchikaiten-sankyo - Gå inn under ukes arm og gjør sankyo
Ushiro-irimi - Steg inn i forhold til et angrep bakfra
Ushiro-tenkan - Steg inn og snu rundt i forhold til et angrep bakfra
Retninger og posisjon
Chudan - Midtre
Gedan - Nedre posisjon
Hidari - Venstre
Jodan - Øvre posisjon
Mae - Frem/forover
Migi - Høyre
Omote - Front/forside
Shomen - Rett forfra
Ushiro - Bakfra/bakover
Yoko - Side
Yokomen - Siden av hodet
Zengo - Foran og bak
Ura - Bak/bakside
Imperativ
Hai - Ja
Matte - Vent
Suwatte - Sitt ned
Tatte - Stå opp
Yame - Stopp
Nage Waza (kastetekninkker)
Irimi-nage - Kast ved å gå inn bak/i uke
Kaiten-nage - Rotasjonskast
Kokyo-nage - Pustekast (vanligvis kastes uke frem eller ut)
Koshi-nage - Hoftekast
Kote-gaeshi - Vridning av ukes håndledd utover
Shiho-nage - Fire hjørners kast. Grip ukes arm og gå inn under den, kaiten, kast med glidesteg
Soto kaiten-nage – Rotasjonskast på utsiden av ukes arm
Sumi-otoshi - Hjørnekast (uke felles i den retning hvor hans balanse er dårligst)
Tenchi-nage - Himmel og jord kast
Uchi kaiten-kokyo-nage - Gå inn under armen til uke, snu rundt og kast
Uchi kaiten-nage - Rotasjonskast fra innsiden (kutt ned i sirkel og grip ukes arm og hode)
Uchi kaiten-sankyo - Uchi-kaiten-irimi og rett inn i sankyo
Angrep
Eri-dori - Holde i kragen bak i nakken
Furi-tsuki - Glideslag, slag nedenfra og opp mot ansikt
Kata-dori - Holde i ene skulderen
Katate-dori - Holde rundt håndleddet med en hånd
Morote-dori - Holde rundt håndleddet med begge hender
Mune-dori - Holde jakkeslag/bryst forfra med en hånd
Ryo-kata-dori - Holde i begge skuldrene
Ryote-dori - Holde begge håndledd med begge hender
Ryote-mochi - Det å bli grepet av to hender
Shomen-uchi - Håndkanteslag rett forfra mot pannen
Sode-dori - Holder ermet nedenfor albuen
Tsuki – Rett slag med knyttet hånd
Uchi – Kutt (håndkantslag) eller På innsiden/inn under
Ushiro kubi shime - Kvelertak bakfra (+ et håndledd holdt)
Ushiro-dori - Uke holder tore bakfra
Yokomen-uchi - Håndkanteslag på skrå fra siden mot tinning/hals
Øvelser og teknikker
Atemi-waza - Slag for å distrehere eller bryte balansen
Furitama - Risteøvelse/sentreringsøvelse som gjøres etter torifune
Hanshinundo - Ryggstrekk der uke legges oppå ens egen rygg
Happo-giri - Åtte-hjørners kutt
Henka-waza - Variasjoner av en teknikk
Ikkyo-shiho-giri - Fire-hjørners kutt med bevegelse nedenfra som ved shomen-uchi-ikkyo mottak
Irimo-ho - Irimi-øvelse (en pustekraft-øvelse med ryggstrekk)
Jiu-waza - Friteknikk
Jo-dori – Avvæpning av Jo
Kihon-waza - Grunnleggende teknikk
Kokyo-ho - Pustemetode/teknikk
Kumijo – Jo-øvelse med partner
Kumitachi - Bokken-øvelse med partner
Mae-ukemi - Forlengs fallteknikk
Omote-waza - Teknikk mot ukes front
Shiho-giri - Fire-hjørners kutt. Gli inn og kutt i fire retninger
Sotai-dosa - Generelle øvelser med partner
Suburi – Grunnleggende jo eller bokken teknikker
Suwari-waza - Sittende teknikk
Tachi-dori - Avvæpning av Bokken
Tachi-waza - Stående teknikk
Tandoku-dosa - Individuelle øvelser
Tanto-dori - Avvæpning av Tanto
Tenkan-ho - Tenkan-øvelse med strekk av partner
Torifune - Roøvelse. Vanlig eller dyp
Ukemi-waza - Fallteknikk
Ura-waza - Teknikk mot ukes rygg/bakside
Ushiro-ukemi - Baklengs fallteknikk
Ushiro-waza - Teknikk mot et angrep bakfra
Referanser
redigerEksterne lenker
redigerAikidoforbund i Norge
National
- Kampforum Aikido Arkivert 9. oktober 2007 hos Wayback Machine.
International
- AikiWeb: The Source for Aikido Information
- Aikido Journal: Another great Source for Aikido Information
- AIKIKAI FOUNDATION Aikido World Headquarters
- Introduction of Aikido Japanese Aikido master Ichiro Shishiya teaches us a lot of techniques of Aikido.
Aikido Glossary (med japansk tegning)