Ahmad bin Hanbal
Ahmad bin Hanbal | |||
---|---|---|---|
Født | 23. nov. 780 Bagdad (Irak, Abbasidene)[1][2] | ||
Død | 2. aug. 855 (74 år) Bagdad (Arabian Iraq, Abbasidene)[2] | ||
Beskjeftigelse | Muhaddith, faqih, ulama, jurist, thinker | ||
Mor | Safiya bint Maymuna | ||
Barn | Abdullah ibn Ahmad ibn Hanbal Salih ibn Ahmad ibn Hanbal | ||
Gravlagt | Ahmad ibn Hanbal Mosque Al-Rusafa i Irak | ||
Abu Abdullah Ahmad bin Muhammad bin Hanbal al-Dhahli (164-241 AH / 780-855 e.Kr.) var jurist og muslimsk lærd, og den fjerde av de fire imamene blant Ahl al-Sunnah wal Jama'ah, og eieren av Hanbali-skolen for islamsk rettsvitenskap. Han var kjent for sin rike kunnskap og sterke memorisering, og han var kjent for god moral som tålmodighet, ydmykhet og toleranse, og mange lærde roste ham, inkludert Imam Al-Shafi'i, for å si: «Jeg forlot Bagdad og det var ingen der som var bedre og lærerik enn Ahmad Ibn Hanbal.» Hans bok Al-Musnad regnes blant de mest berømte og bredeste hadithbøkene.
Referanser rediger
Eksterne lenker rediger
- (en) Ahmad Ibn Hanbal – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Denne artikkelen er en spire. Du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.