Agni-VI er et interkontinentalt ballistisk missil (ICBM) som blir utviklet av Defense Research and Development Organization (DRDO) for bruk av det indiske forsvaret.[2][6] Missilet vil kunne utstyres med flere konvensjonelle eller kjernefysiske stridshoder (såkalte MIRV) der hvert enkelt stridshode vil kunne styres mot et på forhånd utvalgt mål. Det vil si at et enkelt missil vil kunne brukes til å treffe flere mål samtidig. Agni-VI vil ha en rekkevidde på 8 000−10 000 km.

Agni-VI
Type:ICBM
Rekkevidde:6 000−8 000 km (effektiv),[1][2]
10 000 km (maksimum)[1][3][4]
Stridshoder:4-10 MIRV (konvensjonelt eller nukleært)
Framdrift:Tretrinnsrakett med fast og flytende drivstoff (første og andre trinn: fast, tredje trinn: flytende)
Plattform:8 x 8 Tatra TEL (mobil oppskytningsrampe) & rail mobile launcher (landbasert utgave),
ubåter av Arihant-klassen (sjøbasert utgave)
Lengde:20[2][5]−40,0 m[1]
Diameter:1,1[1]−2 m[2]
Vekt:55 000[1]−70 000 kg[2][5]
Produsent:Defense Research and Development Organization (DRDO),
Bharat Dynamics Limited (BDL)
I bruk siden:Under utvikling (antatt klar til tjeneste 2018-19)
Stater:Indias flagg India

Beskrivelse rediger

Agni-VI vil være et tretrinns interkontinentalt ballistisk missil. Det er for tiden i utviklingsfasen, etter at de tekniske detaljene ble fastlagt i 2012. Det vil være høyere enn sin forgjenger Agni-V og det antas å være ferdig utviklet innen 2014. Den indiske regjeringen har ennå ikke godkjent prosjektet, men DRDO har allerede fullført alle beregninger og begynt arbeidet med utviklingen av missilet.[1] Missilet sies å være den nyeste og mest avanserte utgaven av Agni-missilene. En DRDO-forsker hevdet at missilet vil bære 4-6 MIRV-stridshoder (multiple independently targetable re-entry vehicle; hvert MIRV-stridshode består av 3-10 adskilte stridshoder), avhengig av deres vekt. En rekke andre kilder påstår at missilet vil være i stand til å bære opp imot 10 MIRV-stridshoder.[2][3] Agni-V kan kun bære 3 MIRV-stridshoder. Det er kun to land i verden, henholdsvis USA og Russland, som har vist frem missiler med MIRV-stridshoder. Kilder hevder at Agni-VI vil ha en antatt rekkevidde på 8 000−10 000 km, men DRDO har nektet å bekrefte dette. En seniorforsker ble sitert for å ha sagt at i motsetning til det store Agni-III-missilet, så vil det nye Agni-VI ha en mindre diameter, være lettere å transportere og kreve mindre tid for klargjøring og oppskyting. Missilet vil kunne bli skutt opp fra ubåter og landbaserte ramper.[7]

Agni-VI SLBM rediger

Ubåter av den nye Arihant-klassen tilhørende den indiske marinen vil bli utrustet med SLBM-utgaven av Agni-VI. I 2012 avslørte DRDO at det også arbeidet med en annen variant av Agni-VI-missilet. Dette vil være SLBM-utgaven med fast drivstoff og en maksimum rekkevidde på 6 000 km, samt en nyttelast på 1 000 kg.[1][7][8]

Se også rediger

Referanser rediger

  1. ^ a b c d e f g «Agni-VI with 10000 km range to be ready by 2014». IBNLive. 24. mai 2012. Arkivert fra originalen 25. mai 2012. Besøkt 17. juli 2012. 
  2. ^ a b c d e f Subramanian, T. S. (4. februar 2013). «Agni-VI all set to take shape». The Hindu. Besøkt 5. februar 2013. 
  3. ^ a b Jatinder Kaur Tur (27. mai 2012). «India will launch Agni VI next, says DRDO chief». Deccanchronicle. Arkivert fra originalen 28. mai 2012. Besøkt 17. juli 2012.  «Arkivert kopi». Archived from the original on 28. mai 2012. Besøkt 16. april 2013. 
  4. ^ Prerna Singh, edited by Atul Kohli (2010). Routledge handbook of Indian politics. London: Routledge. s. 345. ISBN 0415776856. 
  5. ^ a b O'Donnell, Frank. «Managing India’s Missile Aspirations». Institute for Defence Studies and Analyses. Besøkt 19. februar 2013. 
  6. ^ «Get ready for Agni-VI, which can deliver 4 to 6 warheads 6000 km away». India TV. 4. februar 2013. Besøkt 5. februar 2013. 
  7. ^ a b «DRDO developing missile capable of carrying multiple warheads». Zee News. Besøkt 8. februar 2013. 
  8. ^ «DRDO Lab Develops Detonator for Nuclear Capable Agni-V Missile As It Gets Ready For Launch». defencenow. 17. januar 2012. Arkivert fra originalen 22. januar 2012.  «Arkivert kopi». Archived from the original on 22. januar 2012. Besøkt 16. april 2013.