Aggie Peterson
| Aggie Peterson | |||
|---|---|---|---|
| Født | Aggie Elisabeth Grøndal Peterson 1. august 1975  (45 år)Tromsø | ||
| Ektefelle | Per Martinsen | ||
| Beskjeftigelse | Vokalist Komponist Musiker |
||
| Nasjonalitet | Norge |
||
| Musikalsk karriere | |||
| Sjanger | Elektronika Pop | ||
| Instrument | Vokal | ||
| Aktive år | 1998–nå | ||
| Nettsted | frostnorway.com | ||
| IMDb | IMDb | ||
| Ensemble(r) | |||
| Frost | |||
Aggie Elisabeth Grøndal Peterson (født 1. august 1975 i Tromsø) er en norsk musiker og sanger som spiller elektronisk pop i bandet Frost, som til å begynne med var hennes soloprosjekt.
Aggie Peterson vokste opp i Tromsø og ble fort involvert i byens vitale miljø for elektronisk musikk på midten av 90-tallet. I samarbeid med bl.a. Rune Lindbæk og Torbjørn Brundtland (Röyksopp, Those Norwegians) laget hun debutalbumet Bedsit Theories (1998) hjemme i Lindbæks leilighet. Platen besto av melodiøs pop basert på elektroniske komp og Petersons tandre stemme, og oppnådde noen reale radiohits med sangene «City Lights» og «Clouds Across The Moon».
Etter Bedsit Theories var Aggie Peterson opptatt som programleder i NRK-serien U, men det ble likevel tid til å jobbe med musikk og turnering. Frost spilte bl.a. med Bugge Wesseltoft og Per Martinsen (Mental Overdrive) under Rikskonsertenes storsatsning Lydlandskap i 2000. Per Martinsen ble senere en integrert del av Frost og deltok i både skrivingen, innspillingen og produksjonen av Frosts andre plate Melodica (2002). Også dette albumet bød på poplåter med elektronisk frakk, basert på Martinsens synther og Aggie Petersons vokal. Platen ble lunkent mottatt i norsk presse, men ble senere lansert i bl.a. USA, England og asiatiske land til stor begeistring.
I 2006 ga Peterson/Martinsen ut singelen «Sleepwalker», etterfulgt av «One Hundred Years» som kom ut digitalt i februar 2007. Frosts tredje album, «Love! Revolution!» kom ut senere samme år. Siden har duoen fortsatt å gi ut singler, som «My Plastic Heart» i 2008, «The Magician» (2011), «Parade» (2011), «The Woods» (2011) og «Something New» (2012). Deres siste album, «Radiomagnetic», ble lansert i Storbritannia i 2012 og senere i Norge i 2013.
Aggie Peterson har jobbet med flere andre musikalske prosjekter utenom Frost, som låtskriving, musikkproduksjon, filmmusikk for film og dokumentar, samt musikk til NRK Radioteateret og sanger til barna og Kråka i NRK Kråkeklubben. Hun har turnert med Martinsen og Sergey Soukas med nykomponert musikk til den russiske stumfilmen "Moren" av Pudovkin fra 1926.
Hun hadde med en sang i norske Melodi Grand Prix 2010, «Tokyo Night», som ble fremført av Karoline Garfjell.
For tiden jobber hun mer over i det mer eksperimentelle feltet, hvor hun har gjort installasjoner, lydkunst, performance og skuespill under aliaset Femme Digitale. På Varangerfestivalen 2013, var Peterson og ektemannen Martinsen festivalkunstere, med verket «Signaler». Hun har gjort et eget kunstprosjekt for babyer, Army of Mothers' Baby Lounge, en interaktiv sanse-installasjon for babyer mellom 0 og 18 mnd.
Aggie Peterson er fortsatt mest kjent som Aggie Frost - og hun har en blogg hvor hun skriver betraktninger, artikler og reiseskildringer. Hennes kronikk «Nattens tyver», om Norges håndtering av utsendelse av asylsøkerbarn, ble blant annet trykket i Aftenposten, Aftenbladet og Bladet Nordlys, juni 2013.
Eksterne lenkerRediger
- (en) Aggie Peterson på Internet Movie Database
- (en) Aggie Peterson på Discogs
- Frosts hjemmeside
- Aggie Frost Blogg
- Frost Pyramiden (Dazed & Confused, 2012)
- I went to a rave in the Arctic Circle (VICE, Noisey 2012)
- Ekko fra spøkelsesbyen (Hissig.no 2012)
- U-ten Aggie (artikkel i Dagbladet, 2001)
- Tar kjæresten med på turné (Dagbladet, 2000)
- Frost: «Melodica» (VG, 2002)
- Frøken Melodica (intervju, Dagbladet, 2002)
- Frost @ groove.no