Again (sang)
«Again» er en amerikansk populærmusikksang med melodi av Lionel Newman og tekst av Dorcas Cochran.
Den forekom første gang i spillefilmen Jeftys bar (Road House) fra 1948, hvor den ble sunget av Ida Lupino.[1]
En instrumental utførelse ble anvendt i spillefilmen Pickup on South Street fra 1953.[2]
I 1949 lå versjoner med Vic Damone, Doris Day, Tommy Dorsey, Gordon Jenkins, Art Mooney og Mel Tormé alle på Billboard-listene.
Doris Day spilte inn sin versjon i februar 1949 og platen ble utgitt av Columbia Records med katalognummer 38467. Den andre siden var «Everywhere You Go».[3]
Også Vic Damone spilte inn sin versjon i februar 1949. Den ble utgitt av Mercury Records med katalognummer 5261. Den andre siden var «I Love You So Much It Hurts».[4]
Innspillingen med Tommy Dorsey and his Orchestra (vokal: Marcy Lutes) ble utgitt av RCA Victor Records med katalognummer 20-3427B. Den andre siden var «The Hucklebuck».[5]
Gordon Jenkins and his Orchestra (vokal: Joe Graydon) spilte inn låten 17. februar 1949. Den ble utgitt av Decca Records med katalognummer 24602. Den andre siden var «Skip to My Lou».[6]
Innspillingen med Vera Lynn ble utgitt i USA av London Records med katalognummer 310.
Innspillingen med Art Mooney and his Orchestra (vokal: Johnny Martin, Roselyn Russell) fant sted 7. mars 1949 og platen ble utgitt av MGM Records med katalognummer 19398. Den andre siden var «Five Foot Two».[7]
Innspillingen med Mel Tormé ble utgitt av Capitol Records med katalognummer 15428. Den andre siden var «Blue Moon».[8]
Andre innspilte versjoner rediger
- The Lettermen (1962)
- Vera Lynn (1960, ny versjon)
- Clive Wayne, sang m. orkester Dir.: Bruce Campbell. Innspilt i London 9. juli 1949. Utgitt på His Master's Voice B 9802 og på His Master's Voice A.L. 3040 (sistnevnte i Norge).
Norsk versjon rediger
Neuman har skrevet en norsk tekst. På norsk bærer den tittelen «Igjen». Magnhild Skjelland, sang, m. Robert Levins orkester har spilt inn sangen. Den ble utgitt på 78-platen HMV A.L. 3044 i 1950.[9]
Listeplasseringer rediger
Doris Days versjon kom på Billboard Best Sellers In Stores-listen 13. mai 1949 og lå der i fjorten uker med nummer 14 som høyeste plassering.[10] Andre kilder angir nummer to som høyeste plassering.
Vic Damones versjon kom på Billboard Best Sellers in Stores-listen 8. april 1949 og lå der i 15 uker med nummer elleve som høyeste plassering.[10] Andre kilder angir nummer seks som høyeste plassering.
Tommy Dorseys versjon kom på Billboard Best Sellers In Stores-listen 10. juni 1949 og lå der i ni uker med nummer 22 som høyeste plassering.[10] Andre kilder angir nummer seks som høyeste plassering.
Gordon Jenkins versjon kom på Billboard Best Sellers In Stores-listen 15. april 1949 og lå der i 23 uker med nummer to som høyeste plassering.[10]
Vera Lynns versjon kom på Billboard Best Sellers In Stores-listen 21. januar 1949 og lå der i tre uker med nummer 23 som høyeste plassering.[10]
Art Mooneys versjon kom på Billboard Best Sellers In Stores-listen 15. juli 1949 og lå der i én uke med nummer 28 som høyeste plassering.[10] Andre kilder angir nummer syv som høyeste plassering.
Mel Tormés versjon kom på Billboard Best Sellers In Stores-listen 8. april 1949 og lå der i atten uker med nummer syv som høyeste plassering.[10] Andre kilder angir nummer to som høyeste plassering.
Referanser rediger
- ^ Road House – Soundtracks hos Internet Movie Database.
- ^ Pickup on South Street – Soundtracks hos Internet Movie Database
- ^ «Decca Records in the 38000 to 38499 series». Arkivert fra originalen 16. januar 2016. Besøkt 2. januar 2016.
- ^ Mercury Records in the 5001 ro 5497 series
- ^ RCA Victor Records in the 20-3000 to 20-3499 series[død lenke]
- ^ Decca Records in the 24500 to 24999 series
- ^ MGM Records in the 10001-10499 series
- ^ Capitol Records in the 15000 to 15431 series
- ^ Se plateetiketten
- ^ a b c d e f g Whitburn, Joel (1973): Top Pop Records 1940-1955. Record Research.