Afrikaans’ grammatikk
Afrikaans' grammatikk er veldig analytisk – det kan faktisk sies å være det mest analytiske av de indoeuropeiske språkene. Sammenlignet med de fleste andre indoeuropeiske språk er verbbøyningene i afrikaans relativt enkle.
Morfologi rediger
Verb rediger
Det er for eksempel ingen forskjell mellom infinitivs- og presensformen av verb, med unntak av disse verbene:
| infinitivsform | Norsk | nåtids angivende form |
|---|---|---|
| wees | være | is |
| hê | ha | het |
Videre bøyes ikke verb forskjellig ettersom hva subjektet er, som på norsk. For eksempel,
| Afrikaans | Nederlandsk | Norsk |
|---|---|---|
| ek is | ik ben | jeg er |
| jy/u is | jij/U bent | du er |
| hy/sy/dit is | hij/zij/het is | han/hun/det er |
| ons is | wij zijn | vi er |
| julle is | jullie zijn | dere er |
| hulle is | zij zijn | de er |
For de fleste verb er preteritum (f.eks. jeg så) blitt fullstendig byttet ut med perfektum (f.eks. jeg har sett). Den eneste vanlige unntaket til dette er de modale hjelpeverbene (se følgende tabell) og verbet wees «være» (preteritumsform was)
| Modale hjelpeverb | |||||
|---|---|---|---|---|---|
| nåtidsform | preteritumsform | ||||
| Afrikaans | Nederlandsk (3sg) | Norsk | Afrikaans | Nederlandsk (3sg) | Norsk |
| kan | kan | kan | kon | kon | kunne |
| sal | zal | kommer til/skal | sou | zou | ville/burde |
| moet | moet | må/bør | moes | moest | måtte/burde |
| mag | mag | kan | mog | mocht | fikk lov til |
| wil | wil | ønske | wou | wilde / wou | ønsket |
De følgende tre fulle verbene har også (sjeldent brukt) preteritumsformer:
| Afrikaans | Nederlandsk (3sg) | Norsk | ||
|---|---|---|---|---|
| presens | preteritum | presens | preteritum | |
| dink | dag/dog | denkt | dacht | tenke |
| het | had | heeft | had | ha |
| weet | wis | weet | wist | vite |
Moderne afrikaans mangler også preteritum perfektum (f.eks. jeg hadde gått). Istedenfor er preteritum perfektum, som preteritum, uttrykt ved bruk av perfektum.
Perfektum konstrueres med hjelpeverbet het + perfektum partisipp, som – unntatt for verb med prefiks som ver- og ont- (verkoop, ontmoet er begge infinitv og perfektum partisipp) – vanligvis er formet ved å legge til prefikset ge- til verbets infinitivs-/presensform. For eksempel,
- Ek breek – jeg ødelegger
- Ek het gebreek – jeg ødela, jeg har ødelagt, jeg hadde ødelagt
Futurumsformen er i rekkefølge indikert ved bruk av hjelpeverbet sal + infinitiv. For eksempel,
- Ek sal kom – Jeg skal komme
Betingelsen er indikert ved preteritumsformen sou + infinitiv. For eksempel,
- Ek sou kom – jeg ville komme (eller nærmere jeg burde komme)
I likhet med andre germanske språk har afrikaans også en analytisk passiv stemme som formes i tiden presens ved å bruke hjelpeverbet word + perfektum partisipp, og, i fortid, ved å bruke hjelpeverbet is + perfektum partisipp. For eksempel,
- Dit word gemaak – Det blir gjort
- Dit is (Dis) gemaak – Det er gjort, det var gjort, det har blitt gjort (så det allerede eksisterer)
Formell afrikaans har også konstruksjonen was gemaak i skreven form, for å indikere tiden pluskvamperfektum, som i denne sammenhengen korresponderer til har blitt gjort. Det er likevel uklart hvorvidt det faktisk er en forskjell mellom is gemaak og was gemaak nåtildags, i dagligdags bruk av afrikaans.
Substantiv rediger
Til motsetning av nederlandsk har ikke substantiv i afrikaans grammatiske kjønn, men det er forskjell mellom entalls- og flertallsformene av substantiv. Den mest vanlige flertallsmerkeren er suffikset -e, men flere vanlige substantiv former sin flertallsform ved å legge til en -s isteden. Et antall vanlige substantiv har uregelrette flertallsformer:
| Norsk | Afrikaans | Nederlandsk |
|---|---|---|
| barn, barn | kind, kinders | kind, kinderen |
| kvinne, kvinner | vrou, vrouens (vroue) | vrouw, vrouwen |
| skjorte, skjorter | hemp, hemde | hemd, hemden |
Det eksisterer ingen kasusforskjell for substantiv, adjektiv og artikler.
| bestemte artikler | Bestemte artikler | ||||
|---|---|---|---|---|---|
| Norsk | Afrikaans | Nederlandsk | Norsk | Afrikaans | Nederlandsk |
| en/ei/et | 'n | een/'n | suffiks -en/-a/-et | die | de/het |
Adjektiv rediger
Adjektiv derimot kan bøyes når de kommer foran et substantiv. Som en generell regel er flerstavelsesadjektiv vanligvis bøyd når de brukes som attributive adjektiv. Enstavelsesattributive adjektiv kan kanskje eller kanskje ikke bøyes likevel, det spørs for det meste på et sett med heller komplekse fonologiske regler. Når et adjektiv bøyes så får det vanligvis endingen -e og en serie morfologiske endringer kan følge. For eksempel, den siste t-en som følger en /x/-lyd, som forsvinner i ubøyede adjektiv som reg (jf. nederlandsk recht), er gjeninnført når adjektivet er bøyd (regte). En lignende fenomen gjelder apokopen av t etter /s/. For eksempel blir adjektivet vas til vaste når det bøyes. Omvendt så mister adjektiv som ender med -d (uttalt /t/) eller -g (uttalt /x/) etter en lang vokal eller diftong -d og -g når de bøyes. For eksempel, se på den bøyede formen av:
| Predikativ | Norsk | Attributiv | Merknader |
|---|---|---|---|
| goed | godt | goeie | |
| laag | lav | lae | |
| hoog | høy | hoë | (dieresisen brukt her for å merke vokalsammenstøtet) |
I noen usedvanlige tilfeller, etter sammentrekking av ord av den intervokaliske konsonanten, er det også en ytterligere aposkope av bøyningsmarkøren. For eksempel,
- oud (gammel) – ou (når det kommer foran et substantiv)
For å snakke i store trekk, de samme morfologiske endringene som gjelder bøyede adjektiv gjelder også i formasjonen av flertallsformen av substantiv. For eksempe, flertallsformen av vraag (spørsmål) er vrae (spørsmål).
Personlige pronomen rediger
Spor etter kasusforskjeller henger fortsatt igjen for enkelte personlige pronomen. For eksempel,
| Personlige pronomen | |||||
|---|---|---|---|---|---|
| Subjektive pronomen | Objektive pronomen | ||||
| Afrikaans | Nederlandsk | Norsk | Afrikaans | Nederlandsk | Norsk |
| ek | ik | jeg | my | mij/me | meg |
| jy/u | jij/U | du | jou/u | jou/U | deg |
| hy/sy/dit | hij/zij/het | han/hun/det | hom/haar/dit | hem/haar/het | ham/henne/det |
| ons | wij | vi | ons | ons | oss |
| julle | jullie | dere | julle | jullie | dere |
| hulle | zij* | de | hulle | hen | dem |
*Legg merke til at hullie og zullie er brukt istedenfor zij (subjekt, tredjeperson flertall) i flere dialekter i nederlandsk.
Det er ingen kasusforskjell for ons, julle og hulle. Det er ofte ingen forskjell mellom objektive pronomen og eiendomspronomen når de blir brukt foran substantiv. For eksempel,
- my – min, meg
- ons – våre (den alternative formen onse er nå ansett som foreldet)
Et unntak til den foregående regelen er tredjeperson entall, hvor afrikaans klart gjør forskjell mellom hom (ham) og sy (hans). Likeledes, det nøytrale pronomenet dit (den/det, subjekt eller objekt) er skillet fra det eiendommelige sy (dets). For tredjeperson flertall-pronomen, hvor hulle også kan bety deres, blir en avvikende hul ofte brukt i praksis for å gjøre forskjell mellom deres og de/dem. Likeledes når julle betyr deres godtar en avvikende jul.
Syntaks rediger
Ordstilling rediger
Afrikaans har en streng ordstilling, beskrevet av mange sørafrikanske tekstbøker ved å bruke den såkalte STOMPI-regelen. Navnet på regelen indikerer rekkefølgen som de forskjellige delene av setningen skal komme i.
| STOMPI-regelen | |||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| S | v1 | T | O | M | P | v2 | I |
| Subjekt | Første verb | Tid | Objekt | Måte | Plassering | Andre verb | Infinitiv |
Ordstillingen i afrikaans følger hovedsakelig de samme reglene som i nederlandsk: i hovedsetninger så kommer det endelige verbet i «andre posisjon» (V2-ordstilling), mens underordnende setninger (f.eks. bisetninger og relative setninger) har subjekt-objekt-verb-rekkefølge, med verbet ved (eller nære) enden av setningen.
| Afrikaans | Nederlandsk | Norsk |
|---|---|---|
| Hy is siek. | Hij is ziek. | Han er syk. |
| Ek weet dat hy siek is. | Ik weet dat hij ziek is. | Jeg vet at han er syk. |
Som i nederlandsk og tysk så kommer infinitiv og perfektum partisipp på siste plassen i hovedsetninger, avskilt fra det korresponderende hjelpeverbet. For eksempel,
- Afrikaans: Hy het 'n huis gekoop.
- Nederlandsk: Hij heeft een huis gekocht.
- Norsk: Han kjøpte/har kjøpt et hus.
Relative setninger begynner vanligvis med pronomet «wat», brukt både for personlig og ikke-personlig fortid. For eksempel,
- Afrikaans: Die man wat hier gebly het was 'n Amerikaner.
- Nederlandsk: De man die hier bleef was een Amerikaan.
- Norsk: Mannen som var her, var amerikaner.
Alternativt kan en relativ setning begynne med en preposisjon + «wie» når man viser til personlig fortid, eller en sammenklebing mellom «waar» og en preposisjon når man viser til ikke-personlig fortid.
Dobbel nektelse rediger
En særegenhet med afrikaans er dets bruk av dobbel nektelse, noe som er sjeldent i andre vestgermanske standardspråk. For eksempel,
- Afrikaans: Hy kan nie Afrikaans praat nie. (bokstavelig oversatt Han kan ikke Afrikaans snakke ikke.)
- Nederlandsk: Hij kan niet Afrikaans praten.
- Norsk: Han kan ikke snakke afrikaans.
Både fransk og khoisansk avstamming har blitt foreslått som opphav til dobbel nektelse i afrikaans. Mens man fortsatt kan finne dobbel nektelse i lav-franske dialekter i Vest-Flandern og i noen «isolerte» landsbyer sentralt i Nederland (f.eks. Garderen), så har det en annen form, som ikke finnes i afrikaans. Følgende er et eksempel:
| Afrikaans | Nederlandsk | Norsk |
|---|---|---|
| Ek wil dit nie doen nie.* (bokstavelig oversatt Jeg vil det ikke gjøre ikke.) | Ik wil dit niet doen. | Jeg vil ikke gjøre dette. |
*Sammelign med «Ek wil nie dit doen nie», som klarere viser oversettelsesendringer til «Jeg vil ikke gjøre dette.»
-ne var den gammelfranske måten å benekte på, men det har blitt foreslått at siden -ne ble veldig ikke-muntlig så var nie eller niet nødvendig for å fullføre -ne. Med tiden så forsvant -ne i de fleste lavfransk-hollandske dialekter.
Den doble nektelseskonstruksjonen har blitt fullstendig grammatisert i standard afrikaans og dens ordentlige bruk gir et sett av ganske komplekse regler, som eksempelet nedenfor viser:
| Afrikaans | Nederlandsk | Norsk |
|---|---|---|
| Ek het nie geweet dat hy sou kom nie. | Ik heb het niet geweten dat hij zou komen.1 | Jeg visste ikke at han ville komme. |
| Ek het geweet dat hy nie sou kom nie. | Ik heb het geweten dat hij niet zou komen.² | Jeg visste at han ikke ville komme. |
| Ek het nie geweet dat hy nie sou kom nie. | Ik heb het niet geweten dat hij niet zou komen.³ | Jeg visste ikke at han ikke ville komme. |
| Hy sal nie kom nie, want hy is siek. | Hij zal niet komen, want hij is ziek.4 | Han kommer ikke fordi han er syk. |
| Dis (Dit is) nie so moeilik om Afrikaans te leer nie. | Het is niet moeilijk om Afrikaans te leren. | Det er ikke så vanskelig å lære afrikaans. |
Ordet het på nederlandsk korresponderer ikke med het i afrikaans. Het på nederlandsk betyr den/det på norsk. Det nederlandske ordet som korresponderer med het på afrikaans (i disse kasusene) er heb.
Merk deg at i disse kasusene ville de fleste nederlandsktalende istedenfor si:
| Nr. | Nederlandsk | Norsk |
|---|---|---|
| 1 | Ik wist niet dat hij zou komen. | Jeg visste ikke at han ville komme. |
| 2 | Ik wist dat hij niet zou komen. | Jeg visste at han ikke ville komme. |
| 3 | Ik wist niet dat hij niet zou komen. | Jeg visste ikke at han ikke ville komme. |
| 4 | Hij komt niet, want hij is ziek. (eller mer vanlig Hij komt niet omdat hij ziek is.) | Han kommer ikke fordi han er syk. |
En merkverdig unntakelse til dette er bruken av nektende grammatikkform som sammenfaller med nektelse i norsk presens partisipp. I disse kasusene er det kun en enkelt nektelse.
| Afrikaans | Norsk |
|---|---|
| Hy is in hospitaal, maar hy eet nie. (bokstavelig oversatt … han spiser ikke.) | Han er på sykehuset, men han spiser ikke. |
En må legge merk til at enkelte ord i afrikaans oppstår på grunn av grammatikk. For eksempel moet nie, som bokstavelig talt betyr må ikke, blir vanligvis moenie; selv om man ikke må skrive eller si det slik, vil praktisk talt alle afrikaanstalende endre de to ordene til moenie.
Kilder rediger
- Donaldson, Bruce C. (1993). A Grammar of Afrikaans. Berlin: Mouton de Gruyter.
- Donaldson, Bruce C. (2000). Colloquial Afrikaans. London/New York: Routledge.
- de Villiers, Meyer (1951). Werkwoordsvorme in Afrikaans in die verlede tyd. Stellenbosch: Universiteit van Stellenbosch. Se også Roy F. Fallis, Jr. (1954). «Review of de Villiers (1951)». Language. 30 (4): 544–549.