Adjektivfortelling

En adjektivfortelling er en selskapslek der deltakerne skal velge tilfeldige adjektiver til en skrevet fortelling som holdes skjult. En spilleder skriver inn adjektivene foran substantivene i teksten og leser opp historien når alle ordene er på plass. Fordi fortellingen er ukjent for deltakerne, blir adjektivene merkelige og morsomme i forhold til de ordene de skal beskrive. Historien er vanligvis skrevet på forhånd, men kan også skrives underveis og handle om eller nevne personene som er til stede, for at det skal blir mer aktuelt.

Det er vanlig å bruke adjektiv som verken er kjedelig eller provoserende. Leken ligner på den amerikanske ordleken mad libs, med den viktige forskjellen at man her ikke bare utelater adjektiv, men også verb, substantiv og adverb. I mad libs utelater man ofte bare enkelte av ordene for ikke å gjøre det for vanskelig.

Adjektivfortellinger brukes ofte på skolen for å lære unge elever om adjektiv på en morsom måte.

EksempelRediger

1. Spillederen har på forhånd skrevet en enkel fortelling som ikke inneholder adjektiv og som holdes skjult for deltakerne. En slik fortelling kan for eksempel være:

_____Anne hadde invitert til _____sommergrilling. Først av alle kom _____Petter, han hadde med en flaske _____rødvin. Deretter kom den _____familien Blomkvist, der den _____Geir hadde glemt å fylle bensin på den _____bilen, så de kom fem _____minutter for sent. (…)

2. Deltakerne foreslår tilfeldige adjektiv uten å kjenne til teksten, og spillederen setter dem inn i de åpne feltene:

Den sprø Anne hadde invitert til en snodig sommergrilling. Først av alle kom selvsikre Petter, han hadde med en flaske flau rødvin. Deretter kom den moste familien Blomkvist, der den allmektige Geir hadde glemt å fylle bensin på den oppblåste bilen, så de kom fem frekke minutter for sent. (…)

3. Fortellingen med de nye adjektivene leses opp høyt.

Se ogsåRediger