Adi Granth

Sri Guru Granth Sahib (hellig skrift)

Adi Granth, som også kjennes ved sin «ærestittel» Sri Guru Granth Sahib (punjabi ਗੁਰੂ ਗ੍ਰੰਥ ਸਾਹਿਬ), er sikhismens hellige skrift. Boken ble samlet i 1604 av Guru Ardjan Dev, den femte sikh-guruen. Siden 1708, da boken ble erklært å være sikhenes evige, «ellevte guru», har sikher sett på boken som legemliggjøringen av de tidligere guruene.

Det er bare én Gud.
Navnet hans er sannhet.
Han er Skaperen,
fryktløs, uten fiendskap.
Tidløst er hans bilde.
Han er fri fra liv og død,
Han ble til av seg selv
og kan erkjennes
gjennom Guruens nåde.

Sann i begynnelsen,
sann gjennom tidene,
sann også nå
vil alltid være sann.

(Mul Mantra)[1]
En sikh-lærd leser et Hukam, et tilfeldig vers fra en tilfeldig side; dette oppfattes som et råd fra guruen.

Boken er en sentral del av sikhenes religionsutøvelse; den leses under religiøse samlinger, den inneholder tekster som brukes daglig, og tekster som brukes ved de fleste livsfasemarkeringene: bryllups-, navne- og innvielsesseremonier. Det finnes også en tradisjon for å slå opp på en tilfeldig side, for å søke guruens råd.

Bokens hovedbudskap er at frelse er mulig å oppnå gjennom meditasjon over det guddommelige navnet, kalt nam simaran.[2]

Navnet rediger

Navnet «Adi Granth» betyr første bok, eller første hellige bok. Navnet skal skille den fra Dasam Granth, «den tiende guruens bok».

Navnet «Guru Granth Sáhib» betyr Boken med mesterens hellige lære; ledd for ledd «Guru» (sanskrit for lærer, særlig religiøs lærer); «Granth» (på hindi og sanskrit bok, eller hellig bok); «Sáhib» (eier eller herre, viser at boken er lederen som sikher må følge). For-leddet «Sri» er en ærestiltale eller høflighetsform. Det samme er suffikset «Ji» i den alternative navneformen «Guru Granth Sáhib Ji»

Boken er skrevet med gurmukhi-alfabetet, som skal ha blitt utviklet av den andre guruen: Guru Angad; dette alfabetet brukes i dag i punjabi.

Innholdet rediger

Bokens tekster er uten unntak sanger, hymner og bønner. Lesning fra boken er et hovedelement i sikhenes religiøse møter. Den første trykte utgaven av Adi Granth ble laget i 1864. Siden tidlig på 1900-tallet har standardutgaven av Guru Granth Sahib vært på 1430 sider, og alle tekstene befinner seg på sin faste side i boken, i alle fullstendige oversettelser og utgaver.

Adi Granth består av tre deler: en kort innledende del med tekster som brukes daglig; en hoveddel (Ragaene) som er organisert i 31 kapitler etter de ulike versemålene som brukes; og en tredje del med blandede tekster.

Samlingen inneholder 5 894 religiøse og filosofiske sanger, hver med sin definerte melodi. Stilarten er hindustanimusikkens. Sangene er skrevet av forskjellige mennesker til forskjellige tider. Den største delen ble skrevet av seks av de ti sikh-guruene: Guru Nának (947 vers), Guru Angad (62 vers), Guru Amar Das (907 vers), Guru Ram Das (679 vers), Guru Ardjan (2 218 vers) og Guru Tegh Bahadur (116 vers). Men boka inneholder også 938 sanger skrevet av hinduer og muslimer, særlig sufister, og noen få sanger som er skrevet av andre sikher; i alt er det 15 slike «andre forfattere»; de viktigste er Kabir, Sheikh Farid, Namdev og Ravidas. Tekstene i boken kalles bani – guddommelige ytringer. De som er skrevet av guruene heter gurbáni – guruenes bani, og sangene som er skrevet av andre heter bhagatbáni – bhagatenes (dikterhelgenenes) bani, og bhattbáni.

 
Boken på podium og under baldakin, i tempelet Takht Sri Keshgarh Sahib i Punjab.

Guru Arjan sier:
Hør, mine venner, det ber jeg dere,
nå er tiden inne for å tjene de hellige.
Tjen inn Haris fortjeneste i denne verden,
da får du det bekvemt nok i det hinsidige.

Tiden renner ut for hver dag og natt som går,
treffer du den sanne Guru, kan ditt regnskap avsluttes.

(fra Sohila)[3]

Den første delen, på bare 13 sider, består av tre små samlinger av hymner: Mul Mantra, Japji og en sang av Guru Angad er slike tekster som fromme sikher framsier hver morgen. De ni hymnene i Sodar-samlingen er kveldsbønner ved solnedgang. Den tredje samlingen kalles Sohila eller Kirtan Sohila, består av fem sanger, og brukes ved leggetid og i begravelser. Disse sangene finnes også i Adi Granths andre del, hoveddelen; og de antas å være framhevet i den første delen fordi de allerede i 1604 hadde en innarbeidet hverdagsliturgisk bruk.

Den andre delen, som utgjør 1 340 sider, kalles Ragaene. «Raga» er en sanskrit-ord for melodi. Ragaene er inndelt i 31 kapitler, etter hvilken raga som brukes. Deretter deles hver av de 31 kapitlene inn i seks delkapitler, dels etter antall strofer i hver sang, og dels etter opphavsmann.

Den tredje delen, som utgjør 75 sider, omfatter blandede tekster. Denne siste delen inneholder også tekster av forfattere fra andre religioner, flest av sufien Sheikh Farid og dikterhelgenen Kabir fra sant-tradisjonen.

Rituell bruk rediger

Om morgenen bør en sikh resitere Japji den første lange teksten i Adi Granth. Ved solnedgang og om kvelden synges andre faste sanger.

Under sikhenes navngivningsseremonier blir Adi Granth åpnet på en vilkårlig side, og det første ordet på venstre side blir så avgjørende for den første bokstaven i barnets navn. Boken har også faste tekster til bryllup: sangen Lavan. Ved dødsleie leses sangen Sukhmani Sahib, og ved kremeringer synges kveldsbønnen Sohila.[4]

Hele Adi Granth kan leses høyt ved særskilte anledninger. Dette tar 48 timer uten pauser. Slike særskilte anledninger kan være dødsfall, ekteskap, nye hus eller nye bedriftsetableringer.

Behandles pent rediger

Sikher behandler alltid den hellige boken med stor respekt. I gurdwaraen (menighetshuset) blir den plassert på en Palki (et dekorert sete), som står på en Takkat (en hevet plass) på en fremtredende plass i rommet. Den er tildekket med Ramalla (et rikt dekorert tekstil). Over boken og podiet henger en Chandni (baldakin).[5]

Norske utgaver rediger

Referanser rediger

  1. ^ Mul mantra er åpningsdiktet i Adi Granth; her gjengitt i Astri Ghosh' oversettelse
  2. ^ Hovedkilde for artikkelen er Knut A. Jacobsens innledning i Sanger fra Adi Granth, 2004
  3. ^ Sohila leses ved leggetid og i begravelser; her gjengitt i Astri Ghosh' oversettelse
  4. ^ Universitetets Kulturhistoriske Museer Far Vel – Livets slutt i det flerkulturelle Norge; Sikhismen Arkivert 24. mai 2007 hos Wayback Machine.
  5. ^ Avsnittet er basert på en tekst fra sikher.no Arkivert 22. februar 2008 hos Wayback Machine.