Abri de Cro-Magnon
Abri de Cro-Magnon er et bosted fra steinalderen, beliggende i kommunen Eyzies-de-Tayac og departementet Dordogne, Frankrike. Stedet er et av punktene i verdensarvminnet Hulemalerier og prehistoriske bosettinger i Vézèredalen, som ble etablert i 1979.
| Hulemalerier og forhistoriske bosettinger i Vézèredalen | |||
|---|---|---|---|
 UNESCOs verdensarv  | |||
 Abri de Cro-Magnon. Sammen med kopien av Lascauxgrotten er dette en av de delene av verdensarvminnet Hulemalerier og prehistoriske bosettinger i Vézèredalen som er tilgjengelig for publikum | |||
| Land |  Frankrike | ||
| Innskrevet | 1979 | ||
| Kriterium | I,III | ||
| Se også | Verdensarvsteder i Europa | ||
| Referanse | UNESCO nr. 85 | ||
  Abri de Cro-Magnon (Frankrike) | |||
Stedet har gitt navn til Cro-Magnon-mennesket, ettersom det var det første funnet av mennesker fra denne perioden. Abri betyr klippehule, Cro er oksitansk for «hule» og Magnon er den tidligere grunneieren på stedet.
Stedet ble funnet i forbindelse med veiarbeid i 1868. Man fant først flint og bein. Beinrester etter mennesker ble etterhvert funnet i tilknytning til en naturlig hule i fjellet. Geologen Louis Lartet (1840–1899) gjennomført utgravningen, etter at hans far Édouard Lartet – en pioner innen steinalderarkeologien i Frankrike – hadde inspisert stedet. Lartet fant fem skjeletter som var ca 30 000 år gamle: tre menn, en kvinne og et spedbarn.
Foruten boplassen og beinrestene er det funnet flintredskaper og små pyntegjenstander fra aurignackulturen og gravettienkulturen.
Eksterne lenker rediger
- (en) Cro-Magnon site – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
