Aasta Hansteen-plattformen
Aasta Hansteen er en flytende kondensat- og gassplattform som ligger på Aasta Hansteen-feltet i Norskehavet. Den er 120 kilometer nordvest for Nornefeltet, med et havdyp på 1300 meter.
Plattformen startet produksjonen i desember 2018.
Feltet rediger
Aasta Hansteen-feltet ble påvist i 1997, og plan for utbygging og drift (PUD) ble godkjent i 2013. Feltet er bygd ut med en Spar-plattform, som er en flytende installasjon (FPSO) bestående av et dypt vertikalt sylindrisk skrog som er forankret til havbunnen. Den har et konvensjonelt plattformdekk med prosesseringsanlegg.
Hovedfeltet rediger
Utbyggingen omfatter også to bunnrammer med fire brønnslisser hver og to havbunnsrammer med en slisse hver (satellitter). Brønnrammene er koblet til plattformen med rørledninger og stive stigerør av stål. Det er første gang det er installert havbunnsutstyr på så stort dyp på norsk sokkel.[1]
Samlede reserver for Aasta Hansteen og Snefrid Nord er anslått til 55,6 milliarder standardkubikkmeter (Sm3) gass og 0,6 million Sm3 kondensat. Det tilsvarer 353 millioner fat oljeekvivalenter.
Gass transporteres i Polarled-rørledningen til Nyhamna-terminalen for videre eksport til Storbritannia.[2]
Kondensatet hentes med tankskip via et offshore lastesystem.
Satelittfelt rediger
Snedfrid Nord er det første satelittfeltet tilknyttet Aasta Hansteen. Snefrid Nord ble funnet i 2015 og besluttet utbygd i 2017. Konseptet består av én brønn i en brønnramme som er knyttet opp Aasta Hansteen-feltet med rørledning og kontrollkabel. Brønnrammen står på 1.309 meters dyp, noe som gjør Snefrid Nord til den dypeste feltutbyggingen på norsk sokkel.
Produksjonen startet i september 2019.[3]
Plattformen rediger
Dekket rediger
Boligkvarteret har 98 lugarer. Det er en fast bemanning på 30-40 personer.
Kraftgenereringen på Aasta Hansteen består av en gassturbindrevet generator som forsyner hovedkraft.
Produksjonsstrømmen fra satellittene blir ført via en manifold før den blir ført inn i en separator. Der skilles våtgass, kondensat og produsert vann. Gassen går gjennom gasskondisjonering, tørking og hydrokarbonduggpunktskontroll før den sendes i Polarled-rørledningen ved hjelp av en kompressor. Kondensatet blir stabilisert ved en separasjonsprosess. Avgassing fra stabilisert kondensat blir komprimert og ført til gasseksport. Produsert vann blir renset gjennom tre ulike trinn ved hjelp av hydrosykloner, flotasjonsenheter og avgassingsenheter før det slippes til sjø.
Skroget rediger
Spar-understellet til plattformen ble bygget ved Hyundai Heavy Industries i Sør-Korea. Den er 196m høy og veier 46.000 tonn. Den har 30.000 tonn fast ballast.[4] Den totale vekten på plattformen er 70.000 tonn, og den er totalt 339 meter høy. Lagertankene er designet slik at det er tanker mot sjø eller tilstøtende volumer i henhold til MARPOL-reglene.
I understellet er det to vertikale trappesjakter og en heissjakt som går 100m ned fra toppen.
I skroget er det lagringstanker for til sammen 25.000 kubikkmeter kondensat.[5]
Aasta Hansteen er den første spar-plattformen på norsk sokkel. Det er også den største spar-plattformen i verden.[5]
Forankring rediger
Plattformen er slakkforankret til havbunnen med 17 liner festet i sugeankre. Ankrene er hver på 145 tonn, 19,5 meter lange og diameter på seks meter.[4]
Ankerlinene er polyestertau med kjetting i hver ende for innfesting mot plattform (plattformkjetting) og mot sugeankrene (bunnkjetting).[6][7]
Inshore operasjoner rediger
I november 2017 ankom understellet Høylandsbygd i Kvinnherad, der ble understellet tatt av tungtransportfartøyet Dockwise Vanguard. De påfølgende dagene ble understellet ballastert og stilt på høykant, før det ble slept opp til Digernessundet utenfor Stord.
Frem til november hadde TechnipFMC oppdraget med ferdigstilling av understellet, og klargjøring for sammenstilling med plattformdekk. I november ankom plattformdekket Westcon Yards i Ølensvåg på spesialskipet Dockwise White Merlin, for så å bli lastet over på to nedsenkbare båter før det seilte videre til Digernessundet.[8]
De to båtene, med plattformdekket mellom seg, senket dekket ned på understellet i desember.[9]
Frem til april 2018 hadde Kværner Stord ansvar for ferdigstillingen av plattformen og klargjøring for utslep.[10]
Slepet ut i Norskehavet rediger
12. april 2018 startet det 932 km lange slepet av plattformen fra Digernessundet til feltet i Norskehavet. Fem slepefartøy under Subsea 7s ledelse, tre foran og to bak, var med for å sørge for at plattformen hele tiden holdt rett posisjon. Tilsammen hadde de fem fartøyene 150.000 hestekrefter.
Slepet passerte flere kritiske punkter underveis. Det mest spesielle var da slepet passerte under kraftkabler som henger over Langenuen ved Jektavik. Her var det bare 20m klaring mellom kablene og topp av flammebommen.[11]
Etter 12 dager ankom slepet feltet og operasjonene med å forankre plattformen til havbunnen begynte.
Dette var dette det største slepet på norsk sokkel siden Troll A i 1995.[1]
Referanser rediger
- ^ a b «Aasta Hansteen produserer». www.equinor.com (norsk). 17. desember 2018.
- ^ «Aasta Hansteen - Norges dypeste feltutvikling». www.equinor.com (norsk). Arkivert fra originalen 3. april 2020. Besøkt 9. februar 2020.
- ^ «Snefrid Nord produserer». www.equinor.com (norsk). 4. september 2019.
- ^ a b Henning Selstad og herbjørn Haslum: Aasta Hansteen - Platform Marine Operations, Konstruksjonsdagen, Petroleumstilsynet, Stavanger, 27.8.2018.
- ^ a b Andersen, Ina (23. april 2018). «Snart skal det produseres gass fra et av de mest ekstreme feltene på norsk sokkel». Tu.no (norsk).
- ^ Stensvold, Tore (25. juli 2014). «Det meste er ekstremt på Aasta Hansteen». Tu.no (norsk).
- ^ «Pionerene Aasta Hansteen - Vi feirer 8. mars». www.equinor.com (norsk). Arkivert fra originalen 31. mars 2020. Besøkt 9. februar 2020.
- ^ «I dag ankom Aasta Hansteen-dekket. Se bildene.». sysla.no. 30. november 2017.
- ^ «Nå er Aasta Hansteen like høy som Eiffeltårnet». sysla.no. 10. desember 2017.
- ^ «Kvaerner starts the next phase of work at Aasta Hansteen in Digernessundet». Kvaerner (engelsk). 15. januar 2017.
- ^ Andersen, Ina (12. april 2018). «Nå har Aasta Hansteen startet den 900 kilometer lange reisen til Norskehavet». Tu.no (norsk).