ISSF 25 meter silhuettpistol

(Omdirigert fra 25 m silhuettpistol)
ISSF 25 meter silhuettpistol
Herrer
Antall skudd2x30 + 20
Olympiske lekerSiden 1896
VerdensmesterskapSiden 1933
ForkortelseRFP

25 m silhuettpistol er en av skyteøvelsene i ISSF og skytes med .22 LR pistoler. Øvelsen har vært på OL-programmet helt siden starten på de moderne olympiske leker i 1896. Reglene varierte mye fram til annen verdenskrig, etterpå var det bare små endringer til det kom to større revisjoner i 1989 og 2005. Den siste endringen førte til at utstyrsreglementet ble det samme som for 25 m standardpistol, noe som gjorde slutt på bruken av .22 Short-ammunisjon, samt spesialtilpassede grep og lett avtrekkervekt. Dette førte til at poengsummene ble lavere; verdensrekorden før 2005 var på 597 poeng, mens dagens rekord er på 591.

I stedet for å sløyfe spesielle pistoler for hurtigskyting, designet produsentene nye våpen, slik som Walther SSP, som følger reglementet for standardpistol, men som er optimalisert for hurtigskytingsøvelsen.

SkyteprogramRediger

 
Sentrum av blinkene er 75 cm fra hverandre, og 10-er ringen har en diameter på 10 cm.
 
Når papirskiver brukes (i motsetning til elektroniske skiver), er tynne ringer som viser poengene trykt på skivene. De tykke siktelinjene finnes på begge versjoner.

Tradisjonelt ble det i silhuettpistolkonkurranser brukt skiver som kunne vris 90 grader for å vises for skytteren, og deretter bli snudd tilbake for å forsvinne når skytetiden var ute. I løpet av de siste tiårene har disse skivene etterhvert blitt byttet ut med elektroniske systemer som bruker rødt og grønt lys for å indikere starten og slutten på skytetiden, og som automatisk håndterer skudd som kommer for sent.

En serie består av fem skudd med ett skudd i hver blink innen en begrenset tid. Blinkene står ved siden av hverandre 25 meter fra skytteren. Når skivene kommer fram, må skytteren heve armen fra 45 graders vinkel og avfyre sine fem skudd. Hvis et skudd blir avfyrt for sent regnes det som bom.

Det er tre forskjellige skytetider for seriene: 8 sekunder, 6 sekunder og 4 sekunder. En omgang består av to serier i hver skytetid, og et fullt program består av to slike omganger, totalt 60 skudd. Siden skivene er runde, med høyeste verdi lik 10 for treff i midten er maks oppnåelig poengsumm 600.

I store konkurranser er de seks beste skytterne kvalifisert for finalen, som består av fire ekstra 4-sekunders serier, hvor man bruker desimalpoeng. Resultatet av kvalifiseringsskytingen og finalen blir lagt sammen, og ved lik poengsum skytes en ekstra 4-sekunders serie.

Bemerkelsesverdie silhuettskyttereRediger

  • Ungarsk Károly Takács måtte skifte over til å skyte med venstre i stedet for høyre hånd etter en ulykke, men klarte likevel å vinne olympisk gull to ganger etter hverandre i 1948 og 1952.
  • Polske Josef Zapedski var den andre som klarte dette, i 1968 og 1972. Ammunisjonsfeil hindret ham fra å prøve seg på en tredje gullmedalje.
  • Tyske Ralf Schumann, den mestvinnende silhuettskytter noensinne, er den eneste skytteren som har klart å vinne OL tre ganger: 1992, 1996 og 2004.
  • Russiske Sergej Alifirenko vant OL-gull i 2000, og var skytteren med mest suksess det første året etter at reglene ble endret, da han vant EM og verdenscupfinalen.

Gjeldende verdensrekorderRediger

Menn - Kvalifisering 591   Alexei Klimov 2006, Granada Lag 1743   Folkerepublikken Kina 2006, Zagreb
Menn - med finale 788.8
586+202.8
  Ralf Schumann 2007, Fort Benning
Menn junior 588   Ding Feng 2007, Fort Benning Lag 1716   Tyskland 2005, Beograd

Olympiske og verdensmestre siden 1947Rediger

År Individuelt Lag
Olympics
OL 1948, London Károly Takács  
OL 1952, Helsingfors Károly Takács  
OL 1956, Melbourne Stefan Petrescu  
OL 1960, Roma William McMillan  
OL 1964, Tokyo Pentti Linnosvuo  
OL 1968, Mexico by Jozef Zapedzki  
OL 1972, München Jozef Zapedzki  
OL 1976, Montréal Norbert Klaar  
OL 1980, Moskva Corneliu Ion  
OL 1984, Los Angeles Takeo Kamachi  
OL 1988, Seoul Afanasijs Kuzmins  
OL 1992, Barcelona Ralf Schumann  
OL 1996, Atlanta Ralf Schumann  
OL 2000, Sydney Sergej Alifirenko  
OL 2004, Athen Ralf Schumann  
VM
1947 WCH, Stockholm Carlos Enrique Diaz Saenz Valiente    
1949 WCH, Buenos Aires Huelet Benner    
1950 WCH, Oslo Huelet Benner    
1954 WCH, Caracas N. Kalinichenko    
1958 WCH, Moskva Aleksandr Kropotin    
1962 WCH, Kairo Aleksandr Zabelin    
1966 WCH, Wiesbaden Virgil Atanasiu    
1970 WCH, Phoenix Giovanni Liverzani    
1974 WCH, Thun Alfred Radke    
1978 WCH, Seoul Ove Gunnarsson    
1982 WCH, Caracas Igor Puzirev    
1986 WCH, Suhl Adam Kaczmarek    
1990 WCH, Moskva Ralf Schumann    
1994 WCH, Milano Krzysztof Kucharczyk    
1998 WCH, Barcelona Ralf Schumann    
2002 WCH, Lahtis Marco Spangenberg    
2006 WCH, Zagreb Zhang Penghui    
Junior-VM
1994 WCH, Milano Joseph Gonzalez    
1998 WCH, Barcelona Jorge Llames    
2002 WCH, Lahtis Martin Behrendt    
2006 WCH, Zagreb Christian Reitz    

Eksterne lenkerRediger