24 Hour Party People
24 Hour Party People er en britisk biografisk dramakomedie fra 2002 om Manchesters populærmusikksamfunn fra 1976 til 1997, og særlig om Factory Records. Den ble skrevet av Frank Cottrell Boyce og regissert av Michael Winterbottom.
| 24 Hour Party People | |||
|---|---|---|---|
Generell informasjon | |||
| Genre | Biografisk film, filmmusikal, filmkomedie, dramafilm | ||
| Utgivelsesår | 2002 | ||
| Nasjonalitet | Storbritannia | ||
| Lengde | 112 min. | ||
| Språk | Engelsk | ||
Bak kamera | |||
| Regi | Michael Winterbottom[1]  | ||
| Manus | Frank Cottrell Boyce | ||
| Tema | Factory Records, Tony Wilson | ||
| Produsent(er) | Andrew Eaton | ||
| Musikk | New Order | ||
| Foto | Robby Müller | ||
| Klipp | Trevor Waite | ||
Foran kamera | |||
| Medvirkende | Steve Coogan,[2] Paddy Considine,[3] Paul Popplewell,[3] Shirley Henderson,[3] Lennie James,[2] Sean Harris,[3] Peter Kay,[3] Andy Serkis,[3] John Thomson,[4] John Simm,[4] Ralf Little,[4] Keith Allen,[4] Simon Pegg,[4] Kate Magowan,[4] Kieran O'Brien,[4] Christopher Eccleston,[4] Rob Brydon,[4] Sam Riley,[4] Margi Clarke,[4] Ron Cook,[4] John Lydon,[4] Kenny Baker,[4] Siouxsie Sioux,[4] Dave Gorman,[4] Neil Bell,[4] Fiona Allen,[4] Elizabeth Kelly,[4] Peter Gunn,[4] Chris Coghill, Raymond Waring, Enzo Cilenti, Helen Schlesinger, Tony Wilson, Nigel Pivaro, Howard Devoto, Rowetta, Terri Seymour, Paul Ryder, Clint Boon, Martin Coogan, Jon DaSilva, Mark E. Smith, Mike Pickering, Dave Haslam, Vini Reilly, Gary Mounfield | ||
Annen informasjon | |||
| Farve/s.hv | Farger | ||
| Filmselskap | Film4 Productions | ||
| Distributør(er) | Pathé Netflix | ||
| Totalomsetning | 2 800 000 USD | ||
| Premiere(r) | 13. februar 2002[5] 2002 | ||
Eksterne lenker | |||
| IMDb | |||
Handling rediger
Året er 1976 og Sex Pistols er i ferd med å prege musikkindustrien. Inspirert av den uregjerlige energien som skyllet fram med punken, oppsto plateselskaper som ville ta vare på opprøret snarere enn å kommersialisere det.
Den Cambridgeutdannede Granada-TV-verten Tony Wilson overvar Sex Pistols i Manchester i 1976, som en av 42 fremmøtte. Han bestemmer seg straks, sammen med noen venner, for å starte et plateselskap. Dermed oppstår legendariske Factory Records, og selskapets statutter føres ned i blod. Pistols hadde signert for EMI, men brøt straks, etter masse tumulter, for å gå over til Virgin.
Men et annet band begynner å gjøre seg gjeldende på tregrepsfronten. Joy Division besitter en særegen energi som bandets spastiske vokalist Ian Curtis spytter utover publikum. Tony Wilson booker dem på sin første kveld som klubbvert i Manchester, og gir dem platekontrakt i samme slengen. For Wilson er Ian Curtis større enn Elvis, Stones og Beatles til sammen, og sjokket er stort da vokalisten blir funnet hengende fra eget stuetak like før bandets forestående USA-turné.
Joy Division blir til New Order, mengder av plater selges, men Tony Wilson er like blakk. Det som eventuelt finnes av overskudd går til bandene eller pumpes inn i til dels mislykket klubbvirksomhet. Derfor må Wilson hele tiden fortsette sitt engasjement med Granada, hvor han må ta på seg det ene håpløse oppdraget etter det andre. Men oppturen kommer. New Order erobrer verden og nattklubben The Hacienda er med ett hippest på klubbkartet.
Så kommer Happy Mondays på banen, et band med svært dyre og lite helsebringende vaner. Klubbpublikummet synes plutselig vann smaker bedre enn øl, og i 1997 er kassa tom. Wilson avslutter sitt non-profit-imperium og gir bort alt som finnes av verdier, inkludert artistene han har i stallen.
24 Hour Party People er en dramatisering av rockens kanskje viktigste epoke. Med originalopptak av Iggy Pop, Sex Pistols, Siouxsie and the Banshees og Happy.
Skuespillere rediger
- Steve Coogan som Tony Wilson
- John Thomson som Charles.
- Shirley Henderson som Lindsay Wilson (Tony's første kone)
- Paddy Considine som Rob Gretton.
- Lennie James som Alan Erasmus.
- Andy Serkis som Martin Hannett.
- Sean Harris som Ian Curtis.
- Mark Windows som Johnny Rotten
- John Simm som Bernard Sumner.
- Ralf Little som Peter Hook.
- Tim Horrocks som Stephen Morris.
- Danny Cunningham som Shaun Ryder.
- Chris Coghill som Bez.
- Paul Popplewell som Paul Ryder.
- Ron Cook som Derek Ryder.
- Kieran O'Brien som Nathan.
- Raymond Waring som Vini Reilly.
- Dave Gorman som John the Postman.
- Peter Kay som Don Tonay.
- Enzo Cilenti som Peter Saville.
- Rob Brydon som Ryan Letts.
- Simon Pegg som Mick Middles.
- Christopher Eccleston som Boethius.
- John Stammers som Marc Riley.
- Helen Schlesinger som Hilary.
- Kate Magowan som Yvette.
Referanser rediger
- ^ http://www.imdb.com/title/tt0274309/; besøksdato: 14. april 2016.
- ^ a b http://www.metacritic.com/movie/24-hour-party-people; besøksdato: 14. april 2016.
- ^ a b c d e f http://www.imdb.com/title/tt0274309/fullcredits; besøksdato: 14. april 2016.
- ^ a b c d e f g h i j k l m n o p q r s t (på cs) ČSFD, 2001, Wikidata Q3561957, https://csfd.cz
- ^ Freebase-data fra Google[Hentet fra Wikidata]
Eksterne lenker rediger
- (en) 24 Hour Party People på Internet Movie Database
- (no) 24 Hour Party People hos Filmfront
- (no) 24 Hour Party People på NRK TV
- (sv) 24 Hour Party People i Svensk Filmdatabas
- (da) 24 Hour Party People i Danmark Nationale Filminstitut
- (en) 24 Hour Party People på AllMovie
- (fr) 24 Hour Party People på Allociné
- (nl) 24 Hour Party People på MovieMeter
- (en) 24 Hour Party People på Turner Classic Movies
- (en) 24 Hour Party People på Rotten Tomatoes