100-årsjubileet for Sarpsborgs gjenopprettelse
100-årsjubileet for Sarpsborgs gjenopprettelse ble feiret i 1939. Jubileet markerte kong Karl 3. Johans signering av Loven om Sarpsborgs gjenopprettelse 9. august 1839.
Forhistorien rediger
Sarpsborg ble opprinnelig grunnlagt av kong Olav Haraldsson (den hellige) i 1016, men ble flyttet til Glommas munning etter å ha blitt brent ned til grunnen av svenskene i 1567 under den store nordiske krig. Den flyttede byen ble omdøpt til Fredrikstad i 1569, etter kong Frederik II av Danmark og Norge som godkjente flyttingen. Fra 12. september 1567 til 9. august 1839 hadde Sarpsborg ikke status som egen kjøpstad, og byprivilegiene ble videreført i det vi i dag kjenner som Gamlebyen i Fredrikstad. Sarpsborg fikk igjen kjøpstadsrettigheter med loven om Sarpsborgs gjenopprettelse 9. august 1839.
Visjoner for jubileet rediger
Hensikten med feiringen ble av jubileumskomiteen ikke kun beskrevet som en minnemarkering, men også som en fremvisning av byens fremgang. I et innlegg i avisen Glommen 20. desember 1938 skrev jubileumskomiteen at festlighetene også ble avholdt «for å vise en del av det byen har nådd frem til i løpet av disse 100 år, som kanskje har vært den mest begivenhetsrike periode stedet har gjennomlevet siden Olav Digre for over 900 år siden grunnla gamle Borg.»[1]
Jubileumsarrangementer rediger
Hovedarrangementet foregikk på selve jubileumsdagen 9. august med besøk av kong Haakon VII. Jubileumsarrangementene ble for øvrig spredd utover hele året. Allerede 1. januar startet jubileumsfeiringen med festgudstjeneste i Sarpsborg kirke og påfølgende festmøte i Folkets Hus. Andre viktige arrangementer var en kulturhistorisk utstilling på Borgarsyssel museum, Olsokfeiringen med oppføringen av festspillet Alf i Borg og Sarpsborguken.
Sarpsborgs hjørnestensbedrift AS Borregaard feiret sitt 50-årsjubileum 18. juni 1939, og denne feiringen med avdukingen av Borregaardsmonumentet utgjorde også en viktig begivenhet i det store jubileumsåret.
2. verdenskrig brøt ut 1. september 1939 og la en demper på avslutningen av jubileumsåret. Sarpsborguken ble likevel gjennomført, men i mindre format enn planlagt.
Hovedkomiteen for 100-årsjubileet rediger
Hovedkomiteen ble utnevnt i et formannskapsmøte 15. november 1937, og komiteen startet arbeidet sitt 25. november.[2] Komiteen ble ledet av advokat Knut Bjørge, og de øvrige medlemmene var: Lærer Åmund Fidjeland, revisjonssjef S. Aarsund, byfogd Bjarne Didriksen, tannlege Ingebret Aas, kjøpmann Klaus Holtgaard, skreddermester Einar Lund, arbeider J. Karlsen Klevfoss, avdelingssjef Thorleif Stenseth, stadsingeniør Fr. Wisløff (erstattet av avdelingsingeniør Sigurd Engelsen 17/11-1938), rektor Jens Jenssen og redaksjonssekretær Bjarne Nygård.