Tåtten om Torstein Oksefot
Tåtten om Torstein Oksefot (norrønt: Þorsteins þáttr uxafóts) er en tått, en kort islendingesaga fra ca 1300. Historien begynner med Torsteins tilkomst og oppvekst på Island og avsluttes med dramatiske eventyr i Norge i kong Olav Tryggvasons styretid (995-1000). Tåtten er episk utviklet med flere scener, og er altså relativt lang til tått å være, med 14 korte kapitler. Den har sammen med Orms þáttr Stórólfssonar blitt beskrevet som «a full but short 'biography' comparable to fornaldar sogur such as Orvar-Odds saga. The scene of the action, which specializes in troll-killings, is mainly Norway»[1]
Handlingen rediger
Torstein vokser opp sammen med den stumme moren Oddny og onkelen Torkjell Geitesson. Torsteins far er den norske handelsmannen Ivar, som var vinteren over på Island, men som ikke vedkjenner seg farskapet. Som nyfødt overlever Torstein å bli satt ut i skogen for å dø - og han gjenforenes ikke med moren før han er sju år gammel. Ti år gammel drømmer Torstein at han kommer inn til haugfolket og deltar i en kamp mellom to grupper av tolv menn: Brynjar og 11 andre rødkledte menn mot en gruppe av 12 blåkledte ledet av Brynjars bror Odd. De rødkledte representerer den nye troen og må betale avgifter i sølv til de blåkledte. Torsteins sverd viser seg å være det eneste som biter på de blåkledte, og han dreper dem alle. Som takk får han en gullring av Brynjar som kan helbrede morens stumhet. Ringen er hos ham når han våkner.
Torstein reiser til Norge for å finne faren, men blir først avvist. Han får imidlertid opphold og vennskap med Ivars slektning Styrkår. Sammen med Styrkår oppsøker Torstein en helt trollfamilie på «Heidarskogen» og dreper dem, etter at trollene først har drept kongens lendmann Brynjulv og nær seksti mann. Kampen med trollene er detaljert og utbrodert, og følges opp med et nytt hærtog mot det siste av trollene senere i fortellingen. Torstein erkjenner kristentroen under kampen, og blir døpt etterpå. Han blir både kongens venn og forsonet med faren.
Torstein kjem då i hug at han må vera mektig som har skapt himmel og jord. Han hadde òg høyrt mange og merkelege soger om kong Olav og den trua som han forkynte. Han lovar no av reint hjarta og heil hug å ta denne trua og tena Olav så lenge han lever, dersom han kjem seg heil og levande bort frå all trollskapen. Og då [trollkjerringa] skal til å hogga tennene i halsen på Torstein, og han har stadfest lovnaden, då kjem ein skremmande klår lysstråle inn i skålen og står beint i augo på trollkjerringa
Torstein overvinner trollene med ren tro og Guds hjelp.[2]
Torstein får tilnavnet «Oksefot» av kongen i nest siste kapittel, under en styrkeprøve hvor han holder igjen en okses bakfot «slik at foten gjekk av med heile tjukklåret»[2]. Tåtten avsluttes med å fortelle at Torstein vender hjem til Island, hvor han gifter seg med Styrkårs søster Herdis og får en sønn som han gir navnet Brynjar. Torstein forblir kong Olavs venn og stridsmann, og han dør sammen med kongen ombord på «Ormen Lange».
Kampen for troen som tema rediger
Fortellingen har mange trekk som er karakteristiske for tættene[1]: en islending reiser til Norge, vinner kongens vennskap, og utfører oppdrag for ham. Det handler også om trosskiftet, møtet mellom kristentro og hedenskap og da den undergruppen av omvendelsestætter som Rowe har gitt karakteristikken «kontakt med hedenske makter»[3]. Det er også karakteristisk for gruppen av slike omvendelsestætter at fortellingen inneholder noen ikke-realistiske elementer.[1] Rowe[3] har også pekt på at historien følger et kristent etisk handlingsmønster kjent fra evangeliene: hovedpersonen forlater sin familie for å følge «Kristusfiguren»: kongen. Det gis ingen økonomisk belønning for heltedåden; belønningen er å få kjempe og dø sammen med kongen.
Teksthistorie rediger
Teksten er kjent fra Flatøyboka, hvor den er en del av Den større saga om Olav Tryggvason. Den er oversatt til norsk i 1939, 1980 og 2003, sist som en del av Den større saga.[4][5] Siste utgave på nynorsk ved Børge Nordbø i fembindsverket Islendingesagaene, 2014.
Torstein nevnes også kort i Olav Tryggvasons saga i Heimskringla som en del av et hærfølge, og blir vurdert som å være en historisk person, selv om begivenhetene som omtales i tåtten er eventyraktige.[6]
Referanser rediger
- ^ a b c Joseph Harris. «Þættir». I: Dictionary of the Middle Ages. (Joseph R. Strayer, ed.). Bind 12; s. 1-6. Scribner, 1989. ISBN 0-684-18278-5
- ^ a b Fra Aurslands oversettelse
- ^ a b Elizabeth Ashman Rowe. «Cultural Paternity in the Flateyjarbók Óláfs saga Tryggvasonar» I: Alvíssmál; nr 8 (1998) ISSN 0942-4555
- ^ skandinaviske-oversaettelser.net
- ^ Snegle-Halle og andre småsoger. Omsett av Sveinbjørn Aursland. Samlaget, 1980. (Norrøne bokverk ; 34). ISBN 82-521-1834-8. Første utgave 1939 med tittel: Islandske småsogor, omsett av Johan Hovstad. Gjenutgitt i bd 3 av Sagalitteraturen. Samlaget, 1984. ISBN 82-521-2423-2
- ^ Finnur Jónsson. Den oldnorske og oldislandske litteraturs historie; bind 2. København, 1898/1923
Litteratur rediger
- Elizabeth Ashman Rowe. «Þorsteins þáttr uxafóts, Helga þáttr Þórissonar, and the Conversion þættir». Scandinavian Studies, nr 4, 2004
Eksterne lenker rediger
- heimskringla.no, dansk fulltekst