Tåtten om Tidrande og Torhall
Tåtten om Tidrande og Torhall (norrønt: Þiðranda þáttr ok Þórhalls eller Þiðranda þáttr Síðu-Hallssonar, «Tåtten om Tidrande Side-Hallson») er en tått, en kort islendingesaga fra 1200-tallet. Historien foregår øst på Island i 996 og handler om Tidrande som ignorer spåmannen Torhalls advarsler, og går ut i vinternatten, hvor han blir drept av et rytterfølge av ni svartkledde kvinner med dragne sverd.
Bonden Hall feirer høstgilde. Hele selskapet blir advart av Halls venn, nordmannen Torhall - som er omtalt som en vismann eller spåkyndig, om at ingen må gå ut etter mørkets frembrudd. Tre ganger banker det på døren i løpet av natten, og den tredje gangen går Tidrande ut for å se hvem det er. Ute på tunet får han se to ulike følger av ni ridende kvinner: ni svartkledte med sverd nordfra, og ni hvitkledte på hvite hester sørfra. Tidrande blir dødelig såret av det sortkledte følget, og rekker så vidt å forklare resten av husfolket hva som har skjedd, før han dør. Torhall forklarer rytterne som fylgjer eller diser, og tolker hendelsen som et forvarsel om trosskiftet på Island.
Teksten er kjent fra Flateyjarbók, hvor den er skrevet inn som en del av Den større saga om Olav Tryggvason. Den er oversatt til norsk som en del av denne.[2] Oversatt til nynorsk som Tåtten om Tidrande og Torhall ved Børge Nordbø, 2014.
Referanser rediger
- ^ Den tyske filologen Jan de Vries ser på denne identifikasjonen som «et eksempel på en tid som hadde forvirret og forvekslet begrepene fra den gamle tiden og den gamle troen»" Altgermanische Religionsgeschichte 2 vols., vol. 1 Berlin: de Gruyter, 2nd ed. 1956, repr. 1970, p. 227, note 1. (German)
- ^ Den Lengste soga om Olav Tryggvason. Omsett av Kåre Flokenes. Dreyer bok, 2002–2003. 3 bind. ISBN 82-7096-343-7
Eksterne lenker rediger
|
(is) Þiðranda þáttur og Þórhalls – originaltekster fra den islandskspråklige Wikikilden |
- heimskringla.no, dansk fulltekst