Øyen er to garder i Sør-Odal og også navnet på øyen som gardstuna ligger på. De to gardsnavna skilles offisielt som Øvre Øyen og Nedre Øyen (egentlig Øverøyen og Nerøyen). Øyen er Storsjøens største øy. I dag er det to gardsbruk på Øyen som er bofaste. Hytter står på Bergenden, Vestby, Fjellbo, Holmestrand, Øyensbråten og på Moengnes som ligger på Engene. På Nylenda står bare noen falleferdige hus. Øyen er et viktig område for flere dyrearter.

Øyen
LandNorge Norge

Øyen
60°21′11″N 11°38′24″Ø

HistorieRediger

Øyen har en eldgammal bebyggelse hvor den første boplassen kan være over 2 000 år gammal. Området har historier om både konger og plyndringer. Omkring 1300 ble garden delt i et øvre og et nedre bruk slik det fortsatt er i dag. Øyen er kanskje Oppstads eldste bosted og het før 1400 Ullarøy på gammalnorsk etter guden Ull. Siden ble navnet forkorta til Øya. Formen Øyen er i dag en stivna dativform av dette navnet, og ikke riksmålets hankjønnsform «øyen». Uttalen av navnet er ejjn, med e-lyd, fordi øy uttales ejj på det stedegne målet odøling. Deler av øyen hører til Seimsjøen naturreservat.

På Øyen har det vært et helt samfunn for seg med fem store gardsbruk og over 12 husmannsplasser. Mange av disse plassene kan man ennå finne rester av i skogen. Ute i Storsjøen ligger Rovøya. Der ute var det både husmannsplass og danseplass. Det ble visstnok tatt 10 øre for å ro folk over fra Bergenden til festplassen og 20 øre tilbake. Tidligere var Øyen et svært sentralt sted, da båtveien var den letteste framkomstveien i bygden. Herfra var det kort vei til både Sand og Mo over Storsjøen og til Oppstad langs Oppstadåa. Her ute har det også vært en egen skole som først sto på haugen på tunet til Øvre Øyen. I 1918 ble den flytta ut til Bergenden på nordenden av Øyen, og i 1920 ble den nedlagt. Skolen ble holdt i den ene enden av størhuset som står på Øvre Øyen i dag.

Gammalt på ØyenRediger

På Øyen har det blitt funnet en hel del gamle gjenstander. En steinøks, noen pilspisser, et skår av en klebersteinsbolle og en gammal bjørnesaks fra 1800-tallet er eksempler på ting som har blitt funnet. Noe har blitt sendt til Universitetets Oldsaksamling i Oslo. Ovenfor bebyggelsen på Øyen begynner den bratte stigningen opp Brattberget. Andre navn på dette berget er Korpberget og Varden. På veien opp ligger to fangstgroper og på toppen fire gravrøyser. Fra toppen kan man se til Spiksetvarden og enda lenger. Like bortafor de fire gravrøysene ligger enda en røys til i skogen.

DyrelivRediger

Flere spesielle fuglearter holder til på Øyen. For blant annet grønnspett, dvergspett, vendehals, vipe, jordugle, dvergfalk, rosenfink, stjertmeis, bøksanger, perleugle og tretåspett er øyen et viktig yngleområde. Den er også et viktig rasteområde for steinvender, leveområde for jerpe og et viktig beiteområde for fiskeørn.