Øverbymarka

Øverbymarka er et rydningsrøysfelt i Gjøvik kommune. Det er i dag 1000 dekar stort, men har opprinnelig vært større, i og med at moderne virksomhet har fjernet deler av feltet. Arkeologiske undersøkelser viser at rydningsrøysene i Øverbymarka er spor etter jordbruk. Gjennom karbondatering av trekull fra dyrkingslag i tilknytning til rydningsrøysene er det påvist at det har vært jordbruk i Øverbymarka fra ca. 800 f. Kr. Rydningsrøysfeltet gikk trolig ut av bruk en gang før midten av 1700-tallet. Det er trolig at dyrkingen i Øverbymarka besto i at mindre deler av feltet ble dyrket i to til tre år før området ble lagt brakk og fikk vokse til med krattskog. Så ble krattskogen hogd etter noen år, og arealet ble dyrket en gang til. Gjennom et slikt jordbruk der åkermarka stadig ble flyttet rundt, ble store arealer tatt i bruk over tid. Det er også registrert enkelte gravrøyser i Øverbymarka. Øverbymarka er det største kjente rydningsrøysfeltet i Norge.

På tur i Øverbymarka, etter veien fra Eiktunet opp til Bergstoppen.

Foto: Øyvind Holmstad

Fogdehytta tilhører DNT og ligger ikke langt fra Øverby helsesportssenter. Om våren er plassen rundt hytta dekket av blåveis.

Foto: Øyvind Holmstad

Litteratur

• Holm, Ingunn: Forvaltning av agrare kulturminner i utmark. UBAS Nordisk, bnd. 4, Universitetet i Bergen arkeologiske skrifter. Bergen 2007.
• Holm, Ingunn: Trekk av Vardals agrare historie. Avhandling til magistregraden i nordisk arkeologi, Universitetets Oldsaksamlings Varia, nr. 31, Oslo 1995

Eksterne lenker

(no) «Øverbymarka». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 

• 
  Lavvoen ved Byhaugen (419 moh.) er åpen for alle.
• 
  Bikkjebakkmyra fungerer i dag som et verdifullt våtmarksområde. Navnet stammer fra den nærliggende plassen Bikkjebakken (tidligere kalt Bringebærstuen) nord for myra. Før var myra en viktig ressurs for gården. Torva kunne brukes både i fjøset som strø for dyra og som gjødsel og jordforbedring på åkeren. Under krigen 1940-45 var det mangel på energi til industrien i distriktet. Både RA og Mustad brukte torv til å fyre med. På myrer rundt Raufoss, ved Trevatn og på Askimmyra ovenfor Hunndalen jobbet mange med torvtaking. Bikkjebakkmyra var ikke noe unntak. Vannet i myra er i dag samlet i små kulper, et resultat av denne torvtakingen.
• 
  En gapahuk etter folkestiene for slitne vandrere.
• 
  Skogskoia ved folkestiene er et populært samlingspunkt for både folk og fugl.
• 
  Folkestiene kjøres opp med snøskuter vinterstid, til stor glede for de som ikke er så glade i å gå på ski.
• 
  Kjørbru etter ei høyløe ved Svenskemyra. Myrene i Øverbymarka ble før i tida slått, da gresset herfra var viktig vinterfor.