Østlig prærieulv
Østlig prærieulv (Canis latrans var.) eller (C. latrans × C. lupus × C. familiaris) er en stabil hybrid som kan være en pågående ny artsdannelse,[2] i det forskning utført av Rutledge et al. (2015) bekrefter at østlig prærieulv tilhører en unik genomisk klade i Nord-Amerika.[3] Typen består av cirka 10 % tamhund, 30 % ulv og 60 % prærieulv,[4] men dette forholdet varierer naturlig nok med både individet og utbredelsen. Østlig prærieulv er en toppkonsument i sitt økosystem.
| Østlig prærieulv | |
|---|---|
| |
| Vitenskapelig(e) navn: |
Canis latrans var. C. latrans × C. lupus × C. familiaris |
| Alt. navn: | østlig prærieulv, nordøstlig prærieulv, coywolf |
| Artstilhørighet: | prærieulv/ulv/tamhund, hundeslekten, hundefamilien |
| Rødlistestatus: | ikke evaluert |
| Habitat: | terrestrisk, prærie og skog |
| Utbredelse: | se kartet |
 status per 2001[1] | |
Beskrivelse rediger
Østlig prærieulv veier typisk 20–25 kg, og er således nær dobbelt så stor som en prærieulv, men allikevel betydelig mindre enn en ulv. Hannene er tydelig større enn tispene (kjønnsdimorfisme). Østlig prærieulv ligner mer på en liten ulv enn en prærieulv, men selve hodet avslører det nære slektskapet til sistnevnte. Pelsen er lik og viser at det finnes flere fenotyper, men sort er ukjent. Det er større og kjevene betydelig kraftigere enn hos prærieulven.
Utbredelse rediger
Typen er nå utbredt i New England, New York, New Jersey, Pennsylvania, Ohio, Vest-Virginia, Maryland, Delaware, og Virginia i USA, samt i Ontario, Quebec, New Brunswick, Nova Scotia, og Newfoundland og Labrador i Canada.
Opphav rediger
Østlig prærieulv er et resultat av interspesifikk hybridisering. De første tilfellene kan ha oppstått alt for mer enn 200 år siden, da europeiske nybyggere (emigranter) dukket opp i Ontario (Canada) for å rydde nytt land. De førte med seg hunder til området. Dagens østlige prærieulv bærer nemlig preg av slik hybridisering. Først og fremst hybridisering mellom prærieulv og ulv, som fant sted for cirka 100 år siden, men dernest hybridisering mellom prærieulv eller prærieulvhybrider og tamhund, som fant sted for cirka 50 år siden. Det viser forskning med DNA.[2] Forskningen viser imidlertid også at ny hybridisering i dag er svært uvanlig (som i nesten ikke påvist). Det betyr, at populasjonen av østlig prærieulv nå er selvbærende med hensyn til gener, noe som er eller kan være et tidlig trekk for artsdannelse.
Dagens bestand av østlig prærieulv teller ifølge North Carolina State University flere millioner individer, trolig som følge av at ulv i stor grad var fraværende i store deler av det området der typen oppsto. Dette er tradisjonelt et område som skulle vært dominert av østlig tømmerulv (C. l. lycaon), som kan utgjøre den største andelen med ulv i østlig prærieulv. Det er også en mulighet for at rødulv (C. rufus) inngår. Den prærieulven som normalt fantes i dette området var trolig nordøstlig prærieulv (C. l. thamnos), men akkurat hvilke dyr som inngår er fortsatt uavklart. Det kan ha vært flere enn disse.
Atferd rediger
Ulv konkurrerer med prærieulv om føden, og vil naturlig jage eller drepe prærieulven om den tar seg inn i ulvereviret. Det samme gjelder for hunder. Ulv og østlig prærieulv konkurrerer imidlertid i større grad enn andre prærieulver. Østlig prærieulv jager i flokk (noe som ellers er uvanlig for prærieulv) og kan nedlegge betydelig større byttedyr enn hva andre prærieulver kan, blant annet elg (Alces americanus).[5][6] Forskning har imidlertid også vist, at østlig prærieulv har samme atferd overfor hunder som ulven har. Det er uvanlig, siden prærieulven normalt ferdes alene eller i par. Fenomenet har ledet til, at det er initiert flere nye studier, for å avdekke om den østlige prærieulven har avvikende atferd på flere områder.
Referanser rediger
- ^ White, B.N., P.J. Wilson, A. Johnson, S.K. Grewal, and K. Shami. 2001. Status of the eastern wolf (Canis lycaon). Unpublished report submitted to COSEWIC in Backgrounder on Wolf Management in Ontario by Ontario Ministry of Natural Resources, 2005.
- ^ a b Kays, Roland (2015) Yes, eastern coyotes are hybrids, but the ‘coywolf’ is not a thing. The Conversation, November 13, 2015. Besøkt 2018-03-13
- ^ Rutledge, L. Y., Devillard, S., Boone, J. Q., Hohenlohe, P. A., & White, B. N. (2015). RAD sequencing and genomic simulations resolve hybrid origins within North American Canis. Biology letters, 11(7), 20150303. DOI: 10.1098/rsbl.2015.0303
- ^ Way, J. G., & Lynn, W. S. (2016). Northeastern coyote/coywolf taxonomy and admixture: A meta-analysis Arkivert 4. april 2016 hos Wayback Machine.. Canid Biology & Conservation, 19(1), 1-7.
- ^ Benson, J.F., B. R. Patterson. 2013. Moose (Alces alces) predation by eastern coyotes (Canis latrans) and eastern coyote × eastern wolf (Canis latrans × Canis lycaon) hybrids. Can J Zool. 91:837–41.
- ^ POWER, J. W. B. (2015). GENETIC RELATIONSHIPS, MOVEMENT PATTERNS, SPATIAL DYNAMICS AND DIET OF THE EASTERN COYOTE (CANIS LATRANS VAR.) IN CAPE BRETON HIGHLANDS NATIONAL PARK (Doctoral dissertation, Acadia University).