Øiensjøfos Brug

tidligere jernverk
Kart over jernverkets område, datert 1877.

Øiensjøfos Brug var et jernverk i grenda Tørberget i Trysil i Hedmark. Det omtales også som Øiensjøfoss Jernverk. Bedriften var i sving fra 1831 til 1867, og var basert på utnyttelse av myrmalm og sjømalm.[1][2]

Bruket ble etablert i 1831[3] av Peder Schulstad og Engebret Børresen Grøtting fra Elverum. Flere lokale interessenter kom snart med på eiersiden. I 1833 skiftet jernverket eierskap, og Paul D. Gleditsch med flere kom inn. I 1838 ble det en ny omlegging da A.M. Almquist fra Stomme Jernbruk i Värmland kjøpte seg inn. Øiensjøfos Brug ble solgt på auksjon i 1841, og i 1858 var det igjen et eierskifte. I 1863 kjøpte sakføreren D. Kildal fra Christiania hele bruket for 8000 riksdaler. Driften ble nedlagt for godt i 1867. Da ble den nye hovedbygningen som var blitt reist på bruket i 1858, solgt til en kjøper som fikk den demontert og flyttet til Nyberg ved Nybergsund. Huset ble solgt videre i 1951, og ble da flyttet til Østby. I år 2000 er bygningen en del av Kjølen Hotell.[3] Restene etter masovnen fra 1858 kan sees på stedet.[4]

Driften ved Øiensjøfos Brug var basert på myrmalm og delvis også på sjømalm (malm fra bunnen av innsjøer). Utvinningen av jern foregikk i såkalte blæsterovner. Blæstring eller blestring var en gammel teknikk som hadde blitt praktisert i stor utstrekning i Trysil-området i mange århundrer. Den krevde stort forbruk av trekull, fordi malmen måtte varmes opp til svært høye temperaturer over lang tid slik at vanninnholdet i malmen fordampet. Etter hvert som skogområdene ble hugget ned for å skaffe kull til blæsterovnene, måtte brenselet hentes fra stadig fjernere områder. Dette og den begrensede tilgangen på malm var årsaken til at bruket aldri ble noen økonomisk suksess.[5]

Det ble startet et spikerverk på bruket, og noen år senere produserte brukets folk også ljåer, spader, økser og lignende redskaper av jernet som ble utvinnet på Øiensjøfoss. Jernet var av god kvalitet, men det ble for dyrt for slike småprodusenter å konkurrere med større fabrikker etter hvert som det ble bedre og billigere transportmuligheter.

Se ogsåRediger

ReferanserRediger

  1. ^ Eyvind Lillevold (1948). «Drømmen om et jernbruk i Trysil, Øiensjøfoss bruks historie». Østlendingen 23. desember 1948. s. 4,6. 
  2. ^ Skappel, S. (1914). Hedemarkens amt 1814-1914. Kristiania: Grøndahl & Søn. s. 162. 
  3. ^ a b Trysil-boka : bidrag til bygdens historie. Bind 3 : Garder og slekter. Trysilboknemnda. 1950. s. 208-215. 
  4. ^ Gunnar Thuesen (1970). «Registering av teknikk-historiske minnesmerker». Volund. Norsk teknisk museum. s. 15. 
  5. ^ Trysil-boka : bidrag til bygdens historie. Bind 4 : Alminnelig del; første halvbind. Trysilboknemnda. 1964. s. 428.