Åpne hovedmenyen
Étienne Brûlé
Étienne Brûlé - The Old Mill Inn, Toronto.JPG
Født1592
Champigny-sur-Marne[1][2][3]
Dødjuni 1633
Canada i Ny-Frankrike
Beskjeftigelse Coureurs des bois
Nasjonalitet Frankrike

Étienne Brûlé (født 1592 i Champigny-sur-Marne nær Paris; død i juni 1633 i Toanche ved Lake Hurons bredder) var en fransk oppdager. Brûlé ble kjent særlig for sin utforskning av Québec.

Liv og virkeRediger

Étienne Brûlé, som reiste første gang til Ny-Frankrike i 1608, ble to år etter sendt av Samuel de Champlain til wyandotindianerne («huronene») for å studere deres levemåte. Annerledes enn de fleste andre europeere var Brûlé åpen for å sette seg inn i indianernes skikk og bruk. Han lærte seg wyandotenes språk og begynte å innrette etter deres skikker.

Som Chaplains stifinner og speider utforsket Brûlé stor deler av det som i dag er de kanadiske provinsene Québec og Ontario og det som i dag er Michigan. Han var også en av de første «coureur des bois» (skogsløper, trapper,som bedrev pelshandel i direkte kontakt med indianerne i og hinsides de vestlige deler av det område som var behersket av europeerne i Nord-Amerika).

Brûlé var den første europeer som fikk se alle de fem av de store sjøene, nemlig Lake Superior, Michigan-, Huron-, Erie- og Ontariosjøen. Han trengte også helt frem til Chesapeake Bay, der han for en kort tid ble holdt som fange av irokesere og ble torturert av dem.

Ettersom Brûlé hadde lagt seg til wyandotenes levemåte og ettersom hans virke som coureur des bois gjorde at den franske forvaltning ikke hadde noe særlig kontroll med ham, ble han et torn i siden for myndighetene. I 1620 kon det til et endelig brudd med Champlain: Brûlé forlot byen Québec og slo seg ned blant wyandotene. Fra da av følte han heller ikke noen lojalitet til Frankrike, i 1629 forrådte han Champlain og hjalp englendere med å få tatt ham til fange og til å innta Québec.

I et sammenstøt mellom wyandoter og irokesere fra stammen seneca ble Brûlé såret, og ble etterlatt av sine følgesvenner. Han klarte å flykte fra fangenskap og vende tilbake til wyandotene, som imidlertid ikke festet lit til den historie han fortalte om sin flukt. De beskyldte ham for forræderi (at de skulle ha forrådt dem til senecaene) og for handel med fienden, og torturerte ham til døde i juni 1633. Hans kropp ble stykket opp og spist. Han døde i ToanchePenetanguishenehalvøya.

ReferanserRediger

LitteraturRediger

  • Douglas, Gail (2003). Étienne Brûlé: The Mysterious Life and Times of An Early Canadian Legend, Canmore, Alberta: Altitude Publishing Canada, 141 p. (ISBN 1-55153-961-6)
  • Baker, Daniel ed. Explorers and Discoverers of the World. Detroit: Gale Research, 1993
  • Cranston, James Herbert (1949). Etienne Brulé, Immortal Scoundrel, Toronto : The Ryerson Press, 144 p.
  • Butterfield, Consul Willshire (1898). History of Brulé's Discoveries and Explorations, 1610–1626, Cleveland: Helman-Taylor, 184 p. (online: archive.org, Library of Congress)
  • Woods, Shirley E., Jr. "Ottawa: The Capital of Canada" Doubleday, 1980., p 9.
  • David Hackett Fischer:. Champlain's Dream. New York: Simon and Schuster, 2008.
  • Grace Morrison. Étienne Brûlé. Markham: Fitzhenry and Whiteside, 1989.
  • Gervais Carpin. Le Réseau du Canada. Québec : Presses de L'Université de Paris-Sorbonne, 1999.
  • James Herbert Cranston. Étienne Brûlé : Immortal Scoundrel. Toronto : The Ryerson Press, 1949.
  • Serge Bouchard, Marie Christine Lévesque (2014) Ils ont couru l'Amérique : De remarquables oubliés Tome 2 (chapitre 1), Lux Éditeur
  • Marin Trenk: "Die weissen Indianer" Kanadas. Zur Geschichte der "Francois Sauvages", in Jahrbuch für Europäische Überseegeschichte, 1, 2001, S. 61–86