Édouard Herriot

fransk politiker
Édouard Herriot
Édouard Herriot - Président du Conseil - 1924.jpeg
FødtÉdouard Marie Herriot
5. juli 1872[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Troyes[5]Rediger på Wikidata
Død26. mars 1957[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (84 år)
Saint-Genis-Laval[6]Rediger på Wikidata
Gravlagt Tombe d'Édouard HerriotRediger på Wikidata
Ektefelle Blanche HerriotRediger på Wikidata
Far Nicolas HerriotRediger på Wikidata
Barn Suzanne BérardRediger på Wikidata
Utdannet ved École normale supérieure, Lycée Louis-le-GrandRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Politiker, skribentRediger på Wikidata
Parti Parti radical, Parti républicain, radical et radical-socialisteRediger på Wikidata
Nasjonalitet FrankrikeRediger på Wikidata
Medlem av Académie française (19461957), Europarådets parlamentarikerforsamling, Académie des sciences, belles-lettres et arts de Lyon (19361957)Rediger på Wikidata
Utmerkelser
6 oppføringer
Den hvite ørns orden, Collar de la Orden de la República (1932)[7], Concours général, offiser av Æreslegionen, Victor Cousin Prize, honoris causa[8]Rediger på Wikidata
Signatur
Édouard Herriots signatur

Édouard Herriot (født 5. juli 1872 i Troyes i Frankrike, død 26. mars 1957 i Saint-Genis-Laval i departementet Rhône) var en fransk politiker. Han var den franske republikks statsminister tre ganger og president for nasjonalforsamlingen.

Édouard Herriot

BiografiRediger

I juni 1924 fikk han første gangen overta regjeringsmakten. I sin første regering som satt tll april 1925 var han også utenriksminister. Hans første oppgave ble å forhandle om Dawesplanen og om opphevelsen av Ruhrokkupasjonen ved Ramsay MacDonalds konferanse på Chequers og på Londonkonferansen. Han stadfestet da den allerede av Poincaré skisserte overenskomsten. Etter at Herriot ved Folkeforbundets møte i Genève samme år hadde deltatt i drøftelsene om Benešprotokollen måtte hans regjering de følgende vinter- og vårmåneder stri med store finansielle problemer, delvis grunnet mistro mot Herriots politiske holdning frykt for at han var unnfallende for sosialistenes krav om «engangskapitalskatt». Fransk kapital likesom den utenlandske plassert i Frankrike søkte seg ut, og ved eksport lot man være å overføre utenlandske tilgodehavendener til hjemlandet. Trass i lovstiftningstiltak klarte Herriot ikke å bryte ned «kapitalismens mur». Francens kurs begynte å synke raskt. Finansminister Étienne Clémentel forlot regjeringen. Senatet besluttet å overskride bankloven om seddeldekning for å styrte Herriot.[9]

Som deputertkammerets president 1925-1926 forekog han, da Joseph Caillaux i juli 1926 som finansminister foreslo å gi regjeringen diktatorisk myndighet i finanssaker, det oppsiktsvekkende skritt å inngripe i debatten og under henvisning til republikkens demokratiske prinsipper forhindre at forslag ble vedtatt. Som følge av dette dannet han en regjering som satt i bare to dager, egentlig i den hensikt å påvise nødvendigheten av en nasjonal samlingsregjering.[9]

I Poincarés regjering 1926-28 var Herriot kulturminister. De følgende år, da Camille Chautemps og Édouard Daladier var radikalsosialistenes ledere, holdt han seg i skyggene. Gjenvalgt til partileder i 1930 fikk han, etter at venstresiden hadde seiret i valget i mai 1932 oppdrag til å på nytt danne regjering.[9]

I sitt siste ministerium som satt fra juni til desember 1932 var han atter også utenriksminister.

Fra 1936 til 1940 var Herriot president i nasjonalforsamlingen frem tll Frankrikes fall. Han var under andre verdenskrig en motstander av Vichyregjeringen og ble i 1942 satt under politiovervåkning. I 1944 ble han bragt til interneringsleir i Maréville i département Meurthe-et-Moselle.

Årene 1947–1954 var Herriot president for den fjerde republikks nasjonalforsamling.

Utover sin politiske gjerning var han virksom som forfatter. Han utgav i 1905 en akademisk avhandling om Madame Récamier et ses amis og senere Agir (1917), Créer (1917-1919), Dans la forêt normande (1926) og Beethoven (1929).[9]

KilderRediger

ReferanserRediger

  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, oppført som Edouard Herriot, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Edouard-Herriot, besøkt 9. oktober 2017
  2. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 27. april 2014
  3. ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015
  4. ^ a b www.senat.fr
  5. ^ Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Эррио Эдуар, besøkt 28. september 2015
  6. ^ Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Эррио Эдуар, besøkt 27. februar 2017
  7. ^ hefte 20894, side(r) 5, publisert i La Información, archive.org, utgitt 1. november 1932
  8. ^ www.academie-francaise.fr
  9. ^ a b c d Carlquist, Gunnar (red.) (1932). Svensk uppslagsbok. Malmö: Svensk Uppslagsbok AB:s förlag, band 12 s. 1165-1167.