Årmann var i vikingtiden og middelalderen i Norge en ombudsmann og gårdsbestyrer for kongen.

Kongene hadde en rekke kongsgårder. Dette var gårder som de enten eide selv fra gammelt av eller hadde beslaglagt fra motstandere. Siden kongene reiste fra gård til gård, trengte de menn til å passe på gård­ene når de selv ikke var til stede, og til å skaffe mat og drikke når de selv kom på besøk med følget sitt. Årmenn styrte og drev gårdene i kongens fravær, og holdt gjestebud når kongen kom.[1]

Årmenn hadde påtale- og eksekusjonsmyndighet, oppkrevde skatter, inndrev bøter og forbrutt gods, og tok ut nevndemenn til lagtinget.[2]

Årmennene ble ofte rekruttert blant personer med lav sosial status, gjerne løysinger eller trellesønner.

Årmann i mytologien rediger

Årmenn er også betegnelse på overnaturlige skapninger i norrøn mytologi fra landnåmstiden og i 1700-tallets folketro. I likhet med fjøsnissen bodde årmannen på gården og så til husdyrenes stell og trivsel. Han har vært knyttet både til fruktbarhetsguden Frøy og til alvene.[3]

Referanser rediger

  1. ^ Norgeshistorie.no, Hans Jacob Orning, «Kongens og kirkens folk i høymiddelalderen». Hentet 24. nov. 2016 fra [1]
  2. ^ «årmann» i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 1. mars 2022 fra [2]
  3. ^ Ivar Lindtvedt Hille: Den skandinaviske jula (s. 18), masteroppgave fra universitetet i Oslo, høsten 2007

Se også rediger

Eksterne lenker rediger