Året med de fem keisere
Året med de fem keisere refererer til året 193 e.Kr. hvor det var fem som gjorde krav på keisertronen i Romerriket: Pertinax, Didius Julianus, Pescennius Niger, Clodius Albinus og Septimius Severus. Fra dette året begynte en periode med innbyrdeskrig hvor tallrike herskere kjempet om sjansen til å bli cæsar, det vil si keiser.
Den politiske uroen begynte med drapet på keiser Commodus på nyttårsdagen 31. desember 192. Straks Commodus var blitt drept, ble Pertinax navngitt som keiser, men umiddelbart kom det opposisjon fra pretorianergarden. De sammensverget og sørget for at han ble myrdet. Pertinax ble drept mens han sov.[1] Han hadde da vært keiser i kun tre måneder.
Didius Julianus, som kjøpte seg tittelen fra pretorianergarden, etterfulgte Pertinax, men ble styrtet av Septimius Severus og henrettet den 1. juni. Severus ble deretter erklært cæsar av det romerske senat, men Pescennius Niger var fiendtlig til at han erklærte seg som keiser.[2] Det utløste borgerkrig mellom Niger og Severus; begge samlet tropper og drev krig mot hverandre over hele Romerriket. Grunnet denne krigen tillot Severus at Clodius Albinus ble med-keiser, ettersom han mistenkte at han var en trussel. Samtidig trengte ikke Severus lenger å bruke tid på den keiserlige regjering og kunne konsentrere seg om krigen mot Niger.[1] De fleste historikere forstår Severus og Albinus som to keisere, selv om de styrte samtidig. Det severanske dynasti ble opprettet ut av kaoset i året 193.[2]
Referanser rediger
- ^ a b Rahman, Abdur (2001): The African Emperor? The Life, Career, and Rise to Power of Septimius Severus, MA thesis. University of Wales Lampeter.
- ^ a b Birley, Arthur R. (1999): Septimius Severus: The African Emperor. New York: Routledge. ISBN 0415165911. s. 89–128.