Åpne hovedmenyen

«Åndelig jøde» ble brukt av det norske nazistpartiet Nasjonal Samling (NS) fra 1930-årene for å betegne «kulturliberalere» som ble ansett som venner og meningsfeller av såkalte konkrete eller rasemessige og intellektuelle jøder, slik som Max Hodann, Wilhelm Reich og Leo Trotskij. Blant annet ble Arnulf Øverland, Nic Waal, Karl Evang og Otto Lous Mohr omtalt som «åndelige jøder». Under andre verdenskrig i Norge benyttet NS seg av begrepet i aviser og organer de kontrollerte, og betegnelsen ble brukt som et mer generelt begrep for ideologi som sto lavt i kurs, uavhengig av tilknytning til jødiske intellektuelle.[1]

Uttrykket ble blant annet brukt av Vidkun Quisling i talen «9. april 1940» i Colosseum 8. april 1941. I talen knyttet Quisling «åndelige jøder» og personer av «jødisk rase» til internasjonal «anglojødisk finans», marxisme eller andre «fremmede anonyme makter».[2]

ReferanserRediger

  1. ^ Ringdal, Nils Johan (1995). «åndelig jøde». Norsk krigsleksikon 1940-45. Cappelen. s. 462. ISBN 8202141389. 
  2. ^ Quisling, Vidkun (1941). 9. april 1940. Oslo: Nasjonal samlings rikstrykkeri. 
 Denne artikkelen er foreløpig kort eller mangelfull. Du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide eller endre den.