Ålesund (tidligere kommune)

Ålesund var en kommune som 1. januar 2020 ble slått sammen med Skodje, Ørskog, Haram og Sandøy til Ålesund kommune i Møre og Romsdal fylke.

Kommunen omfattet en stor del av tettstedet Ålesund konsentrert rundt byen Ålesund.

Geografi

Kommunen hadde et areal på 98 km² er og de omkringliggende kommunene hadde et tett forhold til byen. Bare 8 km² var jordbruksareal. Byen omfattet øyene Hessa (4 km²) i vest, en av Norges tettest befolkede øyer Aspøya med Brunholmen (0,6 km²) og Nørvøya med blant annet Buholmen og Flatholmen (7 km²) i midten samt halvdelen av Oksnøya (Ålesunds del 58 km²) i øst. I nord ligger den langstrakte Ellingsøya (22 km²) atskilt fra de førstnevnte øyene ved Ellingsøyfjorden. Det er tunnelforbindelse under fjorden fra byens sentrum. Av mindre befolkede øyer er Humla og Tørla beliggende sørøst for sentrum mot Sula kommune.

Til Ålesund hørte en rekke små øyer, hvorav de fleste var ubebodde. I nord gikk kommunegrensen langs Grytafjorden mellom Ellingsøya og fastlandet. Valderhaugfjorden dannet grensen mot øykommunen Giske i nordvest og i sør går Hessafjorden/Borgundfjorden mellom Ålesund by og Sula.

Øyene er langstrakte i østvest-retningen, ofte med bratte sider mot nord og vest og slakkere sider mot øst. Landskapet er kupert med til dels markerte fjelltopper som Sukkertoppen (314 moh.) på Hessa og utsiktspunktet Aksla (189 moh.) på Nørvøya. Berggrunnen består av gneis.

Befolkning

76,8 % av befolkningen i Ålesund er medlemmer i Den norske Kirke (2016).^{[trenger referanse]}

Nordre Sunnmøre prosti, som er et tjenestedistrikt i Møre bispedømme i Den norske kirke, har prost med sete i Ålesund. Ålesund kirkelige fellesråd har følgende menigheter: Borgund, Ellingsøy, Spjelkavik, Volsdal og Ålesund

I 1858 ble Ålesund prestegjeld skilt ut fra Borgund prestegjeld.

De største innvandrergruppene i Ålesund, når også barn av innvandrere også regnes med, var Polen (1 051). Litauen (752), Thailand (272), Latvia (265) og Filippinene (206)

Befolkning fordelt på SSBs delområder per 1. januar 2017:

• Hessa: 4 117 innb.
• Aspøy: 3 517 innb.
• Nørvøy ytre: 5 925 innb.
• Nørvøy indre: 3 832 innb.
• Nørvasund: 4 997 innb.
• Åse-Lerstad: 5 852 innb.
• Spjelkavik: 7 093 innb.
• Blindheim: 7 678 innb.
• Emblem: 1 486 innb.
• Ellingsøy: 2 553 innb.
• Uoppgitt: 149 innb.

Befolkning fordelt på øyer:

• Hessa: 4 117 innb.
• Aspøy: 3 517 innb.
• Nørvøy: 9 757 innb.
• Oksnøy: 26 677 innb. (Ålesunds del av Oksnøy)
• Tørla-Humla: 429 innb.
• Ellingsøy: 2 550 innb.
• Øyene i Ellingsøyfjorden: 3 innb.

Næringsliv

Kraftverk

Ålesund og Borgund kommuner gikk selv inn i med midler i det interkommunale kraftverket i Tafjord fra 1917.

Spjelkavikelva ble utnyttet til kraftproduksjon fra 1917, og var Ålesunds og Borgunds elektrisitetsforsyning til Tafjord kraftselskap leverte strøm fra 1923.

Handel

Ålesund er det største handelssentrum mellom Bergen og Trondheim, og trekker handlende fra hele Nordvestlandet. Handelen i kommunen er for det meste lagt til Ålesund sentrum og til et kjøpesenterområde på Moa, i bydelen Spjelkavik ca. 10 km fra Ålesund sentrum.

På Moa finnes kjøpesenteret: Amfi Moa, som ble etablert i 2008 som følge av en sammenslåing av tre store kjøpesenter: Stormoa, Moa syd, og Moa Gaard. Amfi Moa er per mars 2008 Norges tredje største kjøpesenter målt i omsetning. Kjøpesenteret har ca. 150 butikker. Like ved Moa ligger også Spjelkavik sentrum med et mindre utvalg av butikker og spisesteder, i tillegg til bowlinghall og pub. Og ikke langt unna ligger Breivika som har blitt et område med stor utbygging av større varehus for møbler, byggevarer og bilforhandlere.

Ålesund sentrum har opprettholdt sin posisjon innen handel. Det er flere butikker i Ålesund sentrum i dag enn det var før kjøpesentrene på Moa ble bygget.^{[trenger referanse]}

To kjøpesentre er blitt etablert i sentrum. Ålesund storsenter og Kremmergaarden har tilsammen ca. 60 butikker i arealer av byen som tidligere i stor grad var fjell og bakgårder. I tillegg er det ca. 130 butikker, frisører og gallerier på gateplan. Tar vi med banker, eiendomsmeglere, kafeer og restauranter er det totalt nærmere 300 virksomheter på gateplan og i kjøpesentrene i Ålesund sentrum. Tallet inkluderte i september 2016 blant annet 166 rene butikker, 27 frisører, 14 gallerier og over 50 spisteder og barer.

Byens gågate er Kongens gate. Byens «basar» er Korsatunnelen, som er en fin og opplyst gangtunnel mellom Keiser Wilhelmsgate og St. Olavs Plass. Der er det i perioder innendørs markeder og utstillinger. Byens torg er Kiperviktorget. I sommerhalvåret selges det her grønnsaker, frukt, bær og blomster og mye mer. Salg av fersk fisk tilbys langs Skansegata der lokale fiskere selger fersk fisk og reker rett fra båtene. Gjennom hele året - men spesielt i perioden fra mai til september - er det en rekke ulike arrangementer som setter preg på bysentrum.

Historie

Ålesund før bybrannen. Fotokromtrykk fra 1890-tallet.

Bebyggelse i 1869 (fra Edward Backhouses reise i 1869)

Utdypende artikkel: Ålesund (by)

Ålesund fikk bystatus i 1848. Museumsområdet i gamle Borgundkaupangen fra vikingtiden har gitt utallige funn ved utgravinger, som i dag er en del av utstillingen i Middelaldermuseet til Sunnmøre Museum. Borgund var et tyngdepunkt både religiøst, kulturelt og handelsmessig. Stedet syknet hen etter svartedauden, og først i 1793 fikk det nye bysenteret Ålesund visse handelsrettigheter.

Ålesund ble ladested med cirka 300 innbyggere i 1793, og kjøpstad med cirka 1200 innbyggere i 1848. Den store ekspansjonen fikk byen i andre halvdel av 19. århundre sammen med fiskerinæringens fremvekst på Sunnmøre. Sin nåværende form fikk Ålesund etter den store bybrannen i 1904.

I historien om Jomsvikingslaget, fortelles at Håkon jarl hadde tre templer i Norge. Det mest fornemme var i Borgund.^{[trenger referanse]}

Ålesund ble eget prestegjeld i 1858, og var inntil da annekssogn under Borgund.

Borgund

Arkeologiske utgravinger har påvist bosetning i Borgundkaupangen fra 1000-tallet av, trolig av bymessig art på 1200-tallet. Borgund hadde tre, kanskje fire kirker i middelalderen, bygget i stein og marmor. På Sunnmøre var det bare tre andre steinkirker i middelalderen. Borgund steinkirke står fremdeles. Ved kirkene var det en stor gravplass. Borgund kaupang ved kirken var det viktigste handelsstedet for Giskeætta. På 1300- og 1400-tallet gikk bosetningen tilbake og stedet lå trolig øde på 1500-tallet. Grunnlaget for byen i Borgund var et omfattende torskefiske i Borgundfjorden, en god havn, sentral plassering på Sunnmøre, nærhet til leia langs norskekysten og beskyttelse fra den mektige Giskeætten. Herteig (1973) tror at Borgundkaupganen dels fungerte som omlastingssted for varer som skulle videre til Bergen eller lengre. Borgund kan ha vært navn på selve handelsstedet. Borgund var trolig et sentrum på Sunnmøre i middelalderen, tilsvarende Veøy i Romsdal.

Før Ålesund ble det ledende handelsstedet var handel særlig rundt Nørvasundet i Borgund på 1600-1700-tallet. Vegsund ved skipsleia mellom ytre og indre strøk var også et handelssted i Borgund. Sorenskriverne Melchior Falch og Johan Lausen Bull holdt til i Djupvika på Sula.

Bybrannen i 1904

Jugendstilsenteret

Arbeideren eller Arbeiderforeningens hus

Foto: Henny Stokseth

Utdypende artikkel: Bybrannen i Ålesund 1904

Brannen begynte natt til 23. januar 1904 og det brant utover natta, formiddagen og ettermiddagen. Dette var en av de største brannene i Norge: Den ødela omkring 850 hus og 230 hus ble spart. Byen besto nesten bare av trebygninger. Minst 10 000 mennesker ble husville (flere kilder oppgir 12 000); de fleste mistet alt de eide. Brannen krevde ett menneskeliv.

Rikelig med hjelp kom til Ålesund fra fjernt og nært i Norge og fra utlandet. Mye av denne hjelpen ble imidlertid overskygget av hjelpen som kom fra Keiser Wilhelm II, da han sendte nordover fire store skip lastet med hjelpemannskaper, mat, medisiner og annet nødvendig utstyr. Bykjernen ble gjenreist på tre år i form av murbygg i særpreget jugendstil.

Andre verdenskrig

Betegnelsen «Lille London» ble under andre verdenskrig brukt på grunn av motstandsarbeidet som foregikk her. Blant annet var byen sentral i flukten til Shetland, Skottland og England. Det eksisterte minst 5 eksportgrupper for Englandsfarten i byen. Blant disse Torsvik-gruppen som ble opprevet av provokatøren Finn Knutinge Kaas. Rinnanbanden avslørte ved provokasjon flere av disse gruppene.

Etterkrigstid

Ålesund skapte samferdselshistorie med undersjøisk tunnel til Ellingsøy og videre til Valderøy og Vigra (de to siste i nabokommunen Giske). Med bro til Giske og tunnel til Godøy ble hele området landfast. Ålesund feiret 150-årsjubileum i 1998 med et helt år med feiring og markeringer. I 2004 ble også 100-årsdagen for bybrannen markert med en storstilt markering. Denne ble toppet bybrannvandringen i brannens fotspor gjennom bygatene kl 2.00 natt til 23. januar, til samme tid som brannen startet. Hele 10 000 mennesker møtte opp på denne markeringen.

Ålesund var en av få byer med et fuglefjell midt i byen. Men dette ble skutt vekk for å gi plass til rådhuset og Kremmergaarden - søndre del i 1971; nordre i 1973.

En del av en fjellside raste i mars 2008 ut fra byfjellet Aksla og traff en boligblokk der flere omkom.

Tusenårssted

Kommunens tusenårssted var Molja og Molovegen, valgt i 1999 i konkurranse med blant annet Borgundkaupagen og Brosundet/Ålesundet.

Molovegen strekker seg fra Brunholmgata til Fjordgata. Den ble bebygd i den østre enden (omkring moloen) allerede i 1840- og 1850-åra. Vegen unngikk Bybrannen i 1904, og det som står igjen i dag representerer noe av den eldste og mest særpregede bebyggelsen fra 1800-tallets siste halvdel.

En av grunnene til at Molovegen ble valgt, er at den viser historiske trekk av byen før Bybrannen. Der ser man også hvordan området i perioden 1990–2010 har fått en positiv utvikling både innen det næringsmessige og innen kunst- og kulturetableringer. Molovegen var opprinnelig et område med store anlegg basert på råstoff fra havet.

Både rehabiliteringer av boliger, industrianlegg og etablering av Fiskerimuseet i Holmbua med mer er viktige bidrag sammen med kunst- og kulturbedriftene. I dag fremstår hele området som en svært spennende og levende bydel midt i Ålesund sentrum.

Molja er en molo bygget i 1854–1855 mellom Aspøya og Skanseholmen ved innseilingen til Ålesundet. Fyrtårn på nordspissen er fra 1850.

Ålesund kommune

Fra 1923 til 1968 omfattet Ålesund kommune det meste av Nørvøya (i øst), Aspøya og Hessa (i vest).

Ålesund kommune ble opprettet som formannskapsdistrikt 1837. Ålesund var da en del av Borgund prestegjeld som også omfattet Giske, Skodje og Vatne. I 1837 hadde Ålesund status som «losse- og ladested». Ålesund fikk egen kirke i 1854. Skaret, Buholmstranda, Ystenes og Voldsdalen ble 1. januar 1875 overført fra Borgund til Ålesund. I 1923 ble mesteparten av Nørvøya med Tyskholmen og Skarbøvikane på Heissa overført til Ålesund. Den var helt omsluttet av Borgund kommune inntil Giske ble egen kommune i 1908. I 1968 ble kommunen slått sammen med Borgund kommune, som på det tidspunktet var blitt større enn Ålesund i folketall. Sula, som var en del av Borgund, satte fram krav om å bli skilt ut fra den nye storkommunen. Det fikk de medhold i og Sula ble egen kommune i 1977.

Den 1. januar 2020 ble daværende Ålesund, Skodje, Ørskog, Haram og Sandøy kommuner slått sammen til Ålesund kommune. Unntak var øya Orten i Sandøy kommune, som ble overført til Aukra.

Ålesund en fin sommerdag sett fra Aksla.

Politikk

Se også: Liste over ordførere i Ålesund

Kommunestyrevalget 2019

Parti	Prosent		Stemmer		Mandater		Medlemmer av formannskapet
	%	±	totalt	±	totalt	±
Arbeiderpartiet	20,4	−12,1	6 254	−2 207	16	−25	1
Høyre	19,5	+0,4	5 975	+995	15	−13	3
Fremskrittspartiet	17,4	+0,5	5 341	+929	13	−9	3
Senterpartiet	12,8	+6,5	3 938	+2 273	10	−3	1
Ålesundlista Tverrpolitisk liste for Ålesund	8,2	+4,0	2 500	+1 426	6	+3	1
Kristelig Folkeparti	5,9	−3,5	1 808	−652	5	−5	1
Miljøpartiet De Grønne	4,7	+2,5	1 439	+871	4	+2	1
Sosialistisk Venstreparti	3,2	+1,5	970	+542	2	+1	1
Pensjonistpartiet	2,3	+2,3	690	+690	2	+2
Venstre	2,1	−3,3	630	−757	2	−7	1
Rødt	1,8	+1,4	552	+454	1	+1
Partiet De Kristne	1,6	+0,6	485	+231	1	+1
Liberalistene	0,2	+0,2	76	+76
Andre		−1,0		−268		−4
Valgdeltakelse/Total	60,8 %		30 868		77		13
Ordfører: Eva Vinje Aurdal (Ap)				Varaordfører: Vebjørn Krogsæter (Sp)
Merknader: Kilde: valgresultat.no og Ålesund kommune

Kommunestyrevalget 2015

Ålesund bystyre hadde i 2015 49 representanter. Ved kommunestyrevalget fikk Arbeiderpartiet 18 representanter, Høyre 9, FrP 8, KrF 5, Ålesundslista 3, Venstre 3, MDG 1, SV 1 og Sp 1 representant.

I kommunevalget 2015 fikk Arbeiderpartiet 36,2 % av stemmene. Både Høyre og FrP gikk tilbake. KrF sammen med SV og MDG støttet Arbeiderpartiets ordførerkandidat Eva Vinje Aurdal for perioden 2015–2019. KrFs Tore Johan Øvstebø ble valgt som varaordfører. Bjørn Tømmerdal var ordfører fra 2007 til 2015.