Åkersvinerot

Åkersvinerot (Stachys palustris) er en spiselig[1] flerårig urt som kan bli inntil 80 centimeter høy. Den er hjemmehørende i deler av Eurasia, men har også blitt innført til Nord-Amerika.[2] artsepitetet palustris er Latin for «fra myra» og antyder hvor den vanligvis vokser.[3]

Åkersvinerot
Åkersvinerot
Vitenskapelig(e)
navn
:
Stachys palustris
L.
Norsk(e) navn: Åkersvinerot
Biologisk klassifikasjon:
Rike: Planter
Divisjon: Dekkfrøete planter
Klasse: Tofrøbladete planter
Orden: Leppeblomstordenen
Familie: Leppeblomstfamilien
Slekt: Svinerotslekta
IUCNs rødliste:
livskraftig
Habitat: terrestrisk
Utbredelse: Eurasia, Nord-Amerika

BeskrivelseRediger

Åkersvinerot er en flerårig plante med jordstengler med knoller på. Stengelen er firkantet med parvis motsatt bladstilling. Bladene som er nesten uten stilker er lanseformet med noe hjerteformet grunn. Kanten er noe tannet. Begerbladene har fem spisse fliker. purpurrøde blomster sitter i klaser i toppen av stengelen. De er kransstilt. hver blomst som består av fem sammenhengende kronblad, begeret har to lepper, underleppa er flat med tre fliker. Spesielt humler pollinerer blomsten.[4] Den har fire støvbærere, to lange og to korte. Frukten er en tørr spaltefrukt med fire kamre.[5][6]

UtbredelseRediger

Åkersvinerot er hjemmehørende i Europa og Asia. Typisk vokser den nær bredden av innsjøer, i myrer med oretrær, på bredden av grøfter og bekker, i fuktige enger, og i dyrkbar jord. I dyrkbar jord, er den et ugress som kan være vanskelig og bli kvitt grunn av knollene som spres under jorden.[7]

ØkologiRediger

Selv om åkersvinerot ikke dufter så mye er den svært tiltrekkende for humler. Frøene av denne planten spres godt, tørre frøkapsler flyter godt og bidrar til at den ofte finnes på bredden av innsjøer og andre steder med mye vann. Den spres seg også vegetativt ved hjelp av hule rotstengler som kan skyte skudd langt fra den opprinnelige planten.[7]

BrukRediger

Det engelske navnet «marsh woundwort» antyder at planten har blitt brukt til å fremme sårheling. Plantens spiselige røtter var ifølge Jens Holmboe brukt i Norge både som svinefor og som oppmalt til mel og menneskefor.[8]

ReferanserRediger

  1. ^ northern bushcraft
  2. ^ Dickinson, T.; Metsger, D.; Bull, J.; & Dickinson, R. (2004) ROM Field Guide to Wildflowers of Ontario.
  3. ^ Archibald William Smith A Gardener's Handbook of Plant Names: Their Meanings and Origins fra Google Books
  4. ^ «Competition for pollinators and intra-communal spectral dissimilarity of flowers». 
  5. ^ Webb, D.A., Parnell, J. and Doogue, D. (1996) An Irish Flora.
  6. ^ «Marsh woundwort: Stachys palustris». NatureGate. Besøkt 14. desember 2013. 
  7. ^ a b «Marsh woundwort: Stachys palustris». NatureGate. Besøkt 14. desember 2013. "Marsh woundwort: Stachys palustris".
  8. ^ Jens Holmboe (1929). Gamle norske matplanter. Oslo: I kommisjon hos J. Dybwad. s. 16, 21. 

Eksterne lenkerRediger