Et åk eller børtre er et redskap som brukes til å utjevne vekt. Oftest er det på norsk et bæreredskap til å legge over skuldrene, et redskap som gjør det mulig å bære tyngre vekt enn en ellers hadde klart fordi belastningen blir riktig plassert. Ordet kan også gis en overført betydning som «hardt påtvunget arbeid» eller «tung bør».

Åk eller bærestang i dagens Kina. Bæreren balanserer kurvene som på en vektstang, fordeler vekta også på ryggen og orker tyngre bører.
Åk på trekkokser i Myanmar.
Russisk kone bærer bøtter med hjelp av et åk, 1932

Åk betegner i fysikken et middel til mekanisk samling eller spredning av to likeverdige krefter. Det har alltid form av en stang som er rett eller buet tilpasset bruksområdet.

Åket har som redskap vært brukt i uminnelige tider. I engelsk brukes ordet «yoke» der vi ofte ville bruke «spak», eksempelvis om ratt i småfly.

Vassåket rediger

På norsk er den vanligste betydningen av åk et bæreredskap til å legge over skuldrene, med en taustropp med krok i hver ende. Krokene er vanligvis til å henge bøtter i, oftest vannbøtter. En bøtte på hver side utjevner hverandre.

Åket er en spesielt utformet vektstang, ca. 1,50 m lang, med snor og krok hengende i hver ende. Stanga var tilpasset skuldrene, med en utsparing på midten til nakken. I endene hektet man på to jevnvektige lass, vanligvis vassbøtter. Det ble dermed lettere å håndtere lasset, og man klarte litt tyngre bør enn i hånda eller i fanget.

Åket kunne også brukes til å bære andre ting enn vannbøtter.

Vassåket har vært i bruk overalt i Norge.

Kopling mellom trekkdyr rediger

Åk er også navn på tverrstykket mellom to trekkdyr, som en del av seletøyet. Dette kunne sitte over pannene (festet til hornene) til okser eller over bringene (brystet) til okser eller hester. Tverrstykket var så forbundet med dragene på kjerre eller slede.

Litteratur rediger

Eksterne lenker rediger