Åge Åleskjær
Åge Martin Åleskjær (født 1. april 1950 i Sarpsborg) er grunnlegger av Oslo Kristne Senter, som idag[når?] består av i overkant 3 000 medlemmer og totalt syv avdelinger: Romerikskirken, Citykirken, Groruddalskirken, Haldenkirken, Venneslakirken, Tromsøkirka og La Campiña i Mexico. I 2012 tok Katrine og Thomas Åleskjær over ledelsen av menigheten.
| Åge Åleskjær | |||
|---|---|---|---|
 Åge Åleskjær (2005) | |||
| Født | Aage Martin Åleskjær 1. april 1950 (74 år)  Sarpsborg | ||
| Beskjeftigelse | Lærer og predikant/pastor | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
I dag reiser Åge Åleskjær rundt som evangelist, forkynner og bibellærer.
Han har utgitt flere bøker, blant annet Fullstendig frihet fra 2004 og Nå taler han fra himmelen, og CD-en Åge synger.
Bakgrunn rediger
Åleskjær har lærerskoleeksamen fra 1971. Han ble predikant på heltid i 1976 og begynte som medarbeider i Sarons Dal. Her var han blant annet rektor for Troens Bevis Bibel- og Misjonsinstitutt. Han har tilsammen 14 års bakgrunn i pinsebevegelsen, spesielt det som omtales som «fornyelsen av pinsevekkelsen», som blant annet gikk ut fra Sarons Dal og Aril Edvardsen. I 1984–1985 gikk Åleskjær på bibelskolen Rhema Bible Training Center i Tulsa i Oklahoma i USA. Der ble han klar over alle de nye menighetene som hadde sett dagens lys i kjølvannet av den karismatiske vekkelsen i USA og andre land.
Under bibelskoleoppholdet på Rhema gikk han jevnlig til gudstjeneste i Victory Christian Center, hvor Billy Joe Daughtery var pastor. Etter endt bibelskoleopphold returnerte han til Oslo og stiftet Oslo Kristne Senter i 1985. Han har startet Grunnskolen Oslo Kristne Senter, som er en godkjent privat skole med elever fra 1. - 10. trinn. Grunnskolen Oslo Kristne Senter er en privatskole med godkjenning av Kirke-, Utdannings- og Forskningsdepartement juli 1993. Åleskjær startet også Bibelskolen Oslo Kristne Senter, som har godkjenning for 140 elever.
Han er far til fire, blant annet forfatteren David Åleskjær og Thomas Åleskjær, grunnleggeren av Citykirken OKS og nåværende utøvende pastor for Oslo Kristne Senter.
Kritikk rediger
Åleskjær har i årenes løp møtt en del motstand fra konservative kristne kretser i Norge på grunn av sitt nådebaserte budskap.[trenger referanse] I det legger han en bibeltolking som er tettere på tradisjonell luthersk kristendom enn det som er vanlig i såkalte trosmenigheter. Troen alene frelser mennesket, mennesket trenger ikke forbedre seg for å bli frelst, og Gud holder ikke syndene opp mot noe menneske etter Jesu død og oppstandelse fordi Gud har forsonet seg med hele verden. Det er ikke lenger syndene (i flertall) som skiller mennesket fra Gud. Det er kun er én synd som skiller mennesket fra Gud, og det er at de ikke tror på Jesu død og oppstandelse.
Kritikken går også ut på selve inndelingen av bibelen. Ifølge Åleskjær må den leses på rett måte. Hvem skriver, hvem er det skrevet til og i hvilken tid er det skrevet? Han mener blant annet blant at noe Jesus kan ha sagt til jødene ikke nødvendigvis har relevans i dag. Åleskjær hevder at Apostelen Paulus fikk direkte åpenbaringer fra Jesus om evangeliet til hedningene, og problemet til de første kristne var at de dro med seg jødisk kultur inn i sin forkynnelse, og derfor ble evangeliet vanskelig for hedningene å ta imot.
Åleskjærs forkynnelse om de ti bud som rettesnor er erstattet av kjærlighetsbudet, «Du skal elske din neste som deg selv», for «den som elsker sin neste, har oppfylt loven» og Jesus selv oppfylte loven og introduserte en ny lov etter sin oppstandelse, Kjærlighetens lov. Derfor er de ti bud etter hans oppfatning overflødige for kristne i dag.[1][2][3]
I 2003 anbefalte han menigheten å kaste to av hans tidligere bøker (Storme himmelen og Åndelig krigføring) på grunn av at de var utgått på dato. Han mente at han var på feil teologisk spor da han skrev bøkene og at de var en del av en aggressiv trosforkynnelse med fokus på såkalt «åndelig krigføring».[4]
Referanser rediger
- ^ Budskapet fra himmelen
- ^ De moderne judaistene
- ^ Kristi lov
- ^ «VG - Avbefaler egne bøker (31.3.2003)». Arkivert fra originalen 30. november 2011. Besøkt 20. januar 2010.