Å kaste sten i glasshus
ordtak
Å kaste sten i glasshus er et ordtak som benyttes for å beskrive at man ikke skal kritisere andre for ting man gjør selv.
George Herbert skrev i sitt verk Outlandish Proverbs fra 1640: «Whose house is of glasse, must not throw stones at another».[1]
Det er mange bibelsitater som ligger tett opp til dette ordtaket. For eksempel fra Johannes 8.7: «Men da de fortsatte å spørre, rettet han seg opp og sa: ‘Den av dere som er uten synd, kan kaste den første steinen på henne.’»[2][3]
Referanser
rediger- ^ «Those who live in GLASS houses shouldn't throw stones». Concise Oxford Dictionary of Proverbs. Oxford University Press. 1982. s. 92. ISBN 0-19-281880-5.
- ^ Johannes 8 Arkivert 5. februar 2007 hos Wayback Machine. i Bibelen.no
- ^ We Shouldn't Throw Stones! Arkivert 28. desember 2006 hos Wayback Machine. «John 8:7 He who is without sin among you, let him be the first to throw a stone.... There is a cultural expression that sounds similar to John 8:7. This expression states, "If a person 'lives in a glass house,' he or she 'shouldn't throw stones.'" This cultural expression means that a person who has his or her own faults, should not point out the faults of others. The Bible makes a similar statement. In Matthew 7:3-5, God says people should not act hypocritically by pointing out the sins of others when they themselves are deeply involved in sin.»
Autoritetsdata