Zvi Zamir
Zvi Zamir hebraisk: צבי זמיר ; født Zvicka Zarzevsky 1925[2][3]–2024) var en israelsk offiser som var generalmajor i Israels forsvar og leder for etterretningstjenesten Mossad fra 1968 til 1974.
| Zvi Zamir | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | Cvika Zarzevski 3. mars 1925  Łódź (Andre polske republikk) | ||
| Død | 2. jan. 2024[1] (98 år) Tel Aviv[1] | ||
| Beskjeftigelse | Spion, funksjonær, politiker, etterretningsoffiser | ||
| Embete |
| ||
| Barn | Dani Zamir | ||
| Nasjonalitet | Israel | ||
| Våpenart | Israels forsvar | ||
| Militær grad | Aluf | ||
| Deltok i | Den arabisk-israelske krig i 1948 | ||
Liv og virke rediger
Bakgrunn rediger
Zamir innvandret sammen med familien fra Polen til det britiske Palestinamandatet da han var sju måneder gammel. Han vokste opp i Tel Aviv.
Militær rediger
Som 16-åring ble han arrestert av britisk politi, satt i fengsel og deretter i fangeleir i Latrun. I desember 1947, etter brannen i det jødiske kvarter i Jerusalem, fikk han i oppdrag å bygge om Palmachs 6. bataljon. Den hadde oppgaven å beskytte veiforbindelsene mellom Jerusalem og mot arabiske angrep.
Mot slutten av april 1948 fikk bataljonen etter harde kamper hvileatilling i nærheten av Hadera. Senere ble den understilt Harel-brigaden i det nyopprettede Israels forsvar, Israel Defense Forces (IDF).
Etter krigen fortsatte han å klatre oppover kommandokjeden. Fra 1951 til 1953 sto han i spissen for Givʿati-brigaden.[4] Årene 1953 til 1954 gikk han på Staff College Camberley i Storbritannia.[5] Etter endt utdanning vendte han tilbake til Israel og tok over ledelsen av infanteriskolen. I 1956 ble han medlem av generalstaben. Under Sinaikampanjen kommanderte han Carmeli-brigaden.
I 1957 fikk han permisjon for å studere og begynte å studere humaniora ved Hebrew University of Jerusalem. I 1960 ble han sjef for treningsavdelingen i generalstaben og ble forfremmet til generalmajor i oktober 1961. Fra 1962 til 1965 hadde Zamir sin siste militære kommandopost som sjef for tropper i det sørlige Israel.
I juli 1966 begynte han sin tjeneste som militærattaché i Storbritannia og Skandinavia.[6]
Mossad rediger
Zamir ble forfremmet til kommandør før han kort tid senere ble utnevnt til direktør for Mossad.
I løpet av sin tid i Mossad var Zamir med på å gjennomføre Operasjon Guds vrede, den israelske responsen til München-massakren. Etter at den vesttyske regjering nektet å slippe til israelske spesialstyrker under gisselkristen, ble Zamir sendt for å observere tyskernes tiltak. Han var på flybasen Fürstenfeldbruck den natten det feilslåtte redningsforsøket endte med alle ni gjenværende israelske gislers død. Zamir ble intervjuet om hendelsen i 1999 i en samtale med produ senten for One Day in September, en dokumentar om massakren. Der rettet han sterk kritikk for en helt manglende koordinasjon fra tysk side under redningsforsøket. Han hadde også tidligere fortalt åpent sine meninger, og gjorde det også senere flere ganger.[trenger referanse]
Han var Mossads sjef også under det drapet som man i Norge kjenner som Lillehammer-saken i 1973, og under operasjon Spring of Youth samme år.[trenger referanse]
Han var med på organisering av immigrasjon av jøder fra Syria og Irak til Israel samt støtte til kurdiske opprørere i Irak og kristne militser i Sudan. Han reiste til begge land flere ganger for å overvåke operasjoner på stedet.
Hans datter er forfatterinnen Michal Zamir.[trenger referanse]
Hans memoarer ble publisert på hebraisk i 2011 under tittelen With Open Eyes (Be'einaim Pekuhot, בעיניים פקוחות).[7]
Zamir bodde nabolaget Zahala nord i Tel Aviv.[trenger referanse]
Han døde i Tel Aviv den 2. januar 2024 i en alder av 98 år.[8][9]
Referanser rediger
- ^ a b Haaretz, «צבי זמיר, ראש המוסד במלחמת יום הכיפורים, מת בגיל 98», utgitt 2. januar 2024[Hentet fra Wikidata]
- ^ Profile of Zvi Zamir
- ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 14. november 2020. Besøkt 29. januar 2020.
- ^ Zeev Schiff, Eitan Haber. Leḳsiḳon le-viṭḥon Yiśraʼe. Tel Aviv: Zemorah, Bitan Modan. s. 195.
- ^ J. Ben Hirsh. Jewish General Officers: A Biographical Dictionary. East Bentleigh, Melbourne: Victorian Branch, Military Historical Society of Australia. s. 45.
- ^ Edward N. Luttwak and Daniel Horowitz. The Israeli Army. Cambridge, Mass.: Abt Books. s. 377.
- ^ Bar-Joseph, Uri; McDermott, Rose (3. mars 2017). Intelligence Success and Failure: The Human Factor. Oxford University Press. ISBN 978-0-19-934175-7.
- ^ «Zvi Zamir, the man who sounded the alarm in 1973, is dead at 98» (engelsk). 2. januar 2024. Besøkt 2. januar 2024.
- ^ Zvi Zamir, Mossad director during Yom Kippur War, dies at 98
Litteratur rediger
- "Preventive measures" Zamir interview in 2006.
- One Day in September, (1999), a documentary by Kevin Macdonald.
- Raviv, Dan and Melman, Yossi. Every Spy a Prince: The Complete History of Israel's Intelligence Community. Boston: Houghton Mifflin Company, 1990. ISBN 0-395-47102-8 p. 179