Zurvanisme er en utdødd grein innenfor Zoroastrismen som betraktet guddommen Zurvan som det første prinsipp og som den opprinnelige skaperguden.

I zurvanismen er Zurvan oppfattet som hypostasen av tid og rom.[trenger referanse] Zurvan er en normalisert gjengivelse av det som i middelpersisk uttales som Zurvān, Zruvān eller Zarvān, avledet av avestisk zruvan-, «tid» eller «gammel tidsalder».[trenger referanse]

I motsetning til den mazdeiske zoroastrismen, oppfattet ikke zurvanismen Ahura Mazda som den transcendentale skaperen, men som den ene av to guddommer under ledelse av Zurvan.[trenger referanse] Zurvanismen var et filosofisk forsøk på å løse paradokset og dilemmaet i Jasna 30.3 hvor lysets gud Ahura Mazda og mørkets demon Angra Mainyu (Ahriman) omtales som «tvilling-ånder».[trenger referanse]

Litteratur rediger