Zugersjøen
Zugersjøen (tysk: Zugersee) er en innsjø i kantonene Zug, Schwyz og Luzern i det sentrale Sveits. Sjøen har et areal på 38 km² og ligger 414 meter over havet. Største dybde er 198 meter. På det smaleste er innsjøen rundt en kilometer bred.
| Zugersjøen | |||
|---|---|---|---|
| Zugersee | |||
 | |||
| Land | Sveits | ||
| Kantoner | Zug, Schwyz, Luzern | ||
| Areal | 38,3 km² | ||
| Høyde | 417 moh. | ||
| Lengde | 13,8 km | ||
| Bredde | 4,7 km | ||
| Dybde | 197 m (maks) 83,2 m (snitt) | ||
| Volum | 3,2 km³ | ||
| Nedbørfelt | 204 km² | ||
| Vassdrag | Rhinen | ||
| Tilløp | Lorze | ||
| Utløp | Lorze | ||
| Posisjon | |||
 Zugersjøen 47°07′00″N 8°29′00″Ø | |||
Elva Lorze, ei sideelv til Reuss, er hovedtilløpet til Zugersjøen og også innsjøens utløp. Ettersom den renner inn innsjøen kun få kilometer fra utløpet er det lite omrøring i sjøen. Spesielt ettersom den skogdekte halvøya Chiemen deler Zugsjøen i to, den dype sørdelen og den noe grunnere norddelen.
Fram til begynnelsen av 1900-tallet var Zugersjøen næringsfattig, men ble snart en av de mest forurensede innsjøene i Sveits. Til tross for forskjellige tiltak ble vannkvaliteten bare langsomt bedre. På grunn av det høye innholdet av fosfor vokser mange alger i de øvre vannsjiktene. Under nedbrytingen bruker algene oksygen, noe som resulterer i oksygenmangel i dypet av sjøen. Sjøen blir bare drenert i norddelen, så vannet står gjennomsnittlig 14,5 år i innsjøen. I 1953 ble det bygget et renseverk ved byen Zug, og i 1977 det andre renseverket for 14 kommuner i området.
Det er påvist 32 fiskearter i Zugersjøen. Størst verdi som matfisk har siker (Coregonus), en variant av røye, abbor og gjedde. Den lokale varianten av røye er nevnt første gang i 1281, og ble i senmiddelalderen også brukt som betalingsmiddel. For disse matfiskene finnes noen avlsanlegg ved innsjøen.
