Zongmassakren

Zongmassakren var en massakre i 1781 der et stort antall afrikanske slaver ble myrdet på slaveskipet Zong, et britisk slaveskip, hjemmehørende i Liverpool.

Hendelsen ble en milepel i kampen mot slavehandelen på 1700-tallet. Men da saken kom opp og ble kjent, var det ikke som et massemord, men som en historie om forsikringssvindel.

Zong-saken var samtidens betegnelse for hendelsen, mens massakre var en betegnelse som bare ble brukt av de radikale. I samtiden ble ikke drap på slaver, som enkeltindivider eller en masse, regnet som mord. Etter engelsk lov var hendelsen legal, og kunne uten frykt reises i retten. Men publisiteten saken fikk var en av de faktorene som førte til at slavehandelen ble forbudt noen år senere.

Massakren rediger

Slaveskipet, maleren J.M.W. Turners kommentar til Zongsaken.

Slaveskipet Zong av Liverpool hadde tatt ombord flere slaver enn det som trygt kunne transporteres da det la ut fra Afrika med kurs for Jamaica 6. september 1781. 29. november var situasjonen prekær: De overfylte slavedekkene, feilernæring og sykdom hadde tatt livet av syv fra mannskapet og nærmere seksti slaver. Mange slaver var syke.

Kapteinen vurderte situasjonen slik at de syke slavene enten ville dø før skipet nådde land eller de ville fortsatt være syke når de skulle selges, og ville dermed gi liten fortjeneste. Døde slavene mens skipet var til havs ville tapet dekkes av skipets forsikring.^[1]

Kapteinen sammenkalte befalet og foreslo å kaste de syke slavene overbord. Førstestyrmannen var den eneste som protesterte. Deretter ble planen satt i verk midt ute i Atlanterhavet; 122 syke slaver gikk overbord, 54 den 29. november, 42 slaver den 30. november og 26 slaver den 1. desember. 10 slaver benyttet anledningen til å begå selvmord ved å kaste seg overbord.^[2]^[3]

Senere ble det fremstilt slik at skipets sikkerhet var i fare; skipet hadde ikke nok vann for å holde dem i live for resten av reisen. Men vannbeholdningen ombord var fremdeles betryggende da skipet nådde Jamaica 22. desember.

Legal virksomhet rediger

Skipets redere fremmet forsikringskrav, men forsikringsselskapet bestred dette, støttet av førstestyrmannens vitneprov. Sjøfolkene hadde selv ansvar for den farlige situasjon de var kommet opp i, fremholdt forsikringsselskapet. Det er på dette stadiet i historien at Ganville Sharp, en av de første motstanderne mot slavehandel, kommer inn i historien. Han hadde fått informasjon om massakren via Olaudah Equiano, en velkjent frigitt slave, senere skulle han skrive en selvbiografi som fikk stor betydning.

Ingen av skipets offiserer eller mannskap ble tiltalt eller straffet for drapet på 133 slaver. Det ble uttalt at enhver kaptein i en kritisk situasjon hadde rett til å kaste slaver over bord; det var i denne sammenheng ingen forskjell på slaver, kveg eller annen last.^[4]

Sharps forsøk på å stille de ansvarlige for retten fikk ingen støtte.

Abolisjonistbevegelsen rediger

Men Zongmassakren ble en veldokumentert hendelse som ga stoff til den gryende motstandsbevegelsen mot slaveri og slavehandel. Abolisjonistbevegelsen seilte nå i medvind fram til slavehandelen ble forbudt, først på dansk-norske skip, deretter på engelske skip.

Se også rediger

Referanser rediger

^ The insurer takes upon him the risk of the loss, capture, and death of slaves, or any other unavoidable accident to them: but natural death is always understood to be excepted: by natural death is meant, not only when it happens by disease or sickness, but also when the captive destroys himself through despair, which often happens: but when slaves are killed, or thrown into the sea in order to quell an insurrection on their part, then the insurers must answer. [1]
^ a b Sheppard, John (2007). Granvile Sharp: Father of the Anti-Slavery Movement in Britain. London: London Borough of Hammersmith and Fulham.
^ Donaghue, Eddie (2008). Black Breeding Machines: The Breeding of Negro Slaves in the Diaspora. AuthorHouse. ISBN 1434398021.
^ http://www.ngbiwm.com/Exhibits/04-SlaveShipZong.pdf^{[død lenke]}

Litteratur rediger

Gregson v. Gilbert (1783), 3 Dougl 232; 99 ER 629
Baucom, Ian (2005). Specters of the Atlantic: Finance Capital, Slavery, and the Philosophy of History. Durham: Duke University Press. ISBN 0822335581.
Oldham, James (2007). «Insurance Litigation Involving the Zong and Other British Slave Ships, 1780-1807». Journal of Legal History. 28 (3): 299–318. doi:10.1080/01440360701698437.
Rupprecht, Anita (2008). «'A Limited Sort of Property': History, Memory and the Slave Ship Zong». Slavery & Abolition. 29 (2): 265–277. doi:10.1080/01440390802027913.
Shyllon, F. O. (1974). Black Slaves in Britain. London: Oxford University Press.
Webster, Jane (2007). «The Zong in the Context of the Eighteenth-Century Slave Trade». Journal of Legal History. 28 (3): 285–298. doi:10.1080/01440360701698403.
Tone Sutterud: 200 år siden lenkene brast. A-magasinet 17. august 2007.

Eksterne lenker rediger

Information on The Zong
Slave Ship Zong (1781)
Understanding Slavery
The Middle Passage Educational activity tool for learning about the massacre. The National Great Blacks In Wax Museum.
Granville Sharp and the Zong massacre
Lists of archival sources held by the National Archives (UK) relating to the court case

[1] The insurer takes upon him the risk of the loss, capture, and death of slaves, or any other unavoidable accident to them: but natural death is always understood to be excepted: by natural death is meant, not only when it happens by disease or sickness, but also when the captive destroys himself through despair, which often happens: but when slaves are killed, or thrown into the sea in order to quell an insurrection on their part, then the insurers must answer. [1]

[2] Sheppard, John (2007). Granvile Sharp: Father of the Anti-Slavery Movement in Britain. London: London Borough of Hammersmith and Fulham.

[3] Donaghue, Eddie (2008). Black Breeding Machines: The Breeding of Negro Slaves in the Diaspora. AuthorHouse. ISBN 1434398021.

[4] ttp://www.ngbiwm.com/Exhibits/04-SlaveShipZong.pdf^{[død lenke]}

[1]

[2]

[3]

[4]