Zoja Kosmodemjanskaja

Helt av Sovjetunionen

Zoja Anatoljevna Kosmodemjanskaja (russisk: Зоя Анатольевна Космодемьянская, født 13. september 1923 i Ossino-Gai i guvernementet Tambov i Sovjetrussland, død 29. november 1941 i Petrisjtsjevo i Moskva-oblasten) var en sovjetisk partisan som ble utnevnt til Helt av Sovjetunionen (tildelt posthumt)[5]. Hun er en av de mest ærede[trenger referanse] martyrer av Sovjetunionen.

Zoja Kosmodemjanskaja
FødtЗоя Анатольевна Космодемьянская
13. sep. 1923[1][2][3]Rediger på Wikidata
Osino-Gaj (Tambov oblast, Den russiske sovjetiske føderative sosialistrepublikk, Sovjetunionen)
Død29. nov. 1941[1][2][3]Rediger på Wikidata (18 år)
Petrisjtsjevo (Moskva oblast, Den russiske sovjetiske føderative sosialistrepublikk, Sovjetunionen)
BeskjeftigelseMilitært personell, motstandskjemper Rediger på Wikidata
MorLyubov Kosmodemyanskaya
SøskenAleksandr Kosmodemyansky
NasjonalitetSovjetunionen
GravlagtNovodevitsjijkirkegården
UtmerkelserHelt av Sovjetunionen (1942)[4]
Leninordenen (1942)[4]

Liv og virke rediger

Bakgrunn rediger

Zojas bestefar Pjotr Kosmodemjanskij ble myrdet i 1918 av en gruppe militante ateister for hans motstand mot blasfemi.[trenger referanse] Hennes far, Anatolij Kosmodemjanskij, studerte på et teologisk seminar, men studerte ikke mer teologi etter det. Han arbeidet senere som bibliotekar. Hennes mor, Ljubov Kosmodemjanskaja (pikenavn Tsjurikova), var skolelærer. I 1925 ble broren, Aleksandr Kosmodemjanskij, født. I likhet med søsteren, ble også han posthumt utnevnt til Helt av Sovjetunionen.

I 1929 flyttet familien til Sibir av frykt for å bli forfulgt.[trenger referanse] I 1930 flyttet de til Moskva. Kosmodemjanskajas favorittfag på skolen var litteratur. Hennes lærere bemerket at hennes essays viste dyp forståelse for faget og for bilder.[trenger referanse] Hun leste langt utover pensum. Kosmodemjanskaja ble med i den kommunistiske ungdomsorganisasjon Komsomol i 1938.

Partisan rediger

I oktober 1941, mens hun fortsatt var en student på en videregående skole i Moskva, meldte hun seg til en partisanenhet. Kosmodemjanskaja ble tildelt partisanenheten 9903. Av de tusen mennesker som sluttet seg til denne enheten i oktober 1941 var det bare halvparten som overlevde hele verdenskrigen.[trenger referanse]

Sammen med andre partisansoldater bevegde Kosmodemjanskaja seg mange ganger inn i territorium som var okkupert av nazistene. De plasserte miner langs veiene og kuttet kommunikasjonslinjer. 27. november 1941 fikk Zoja i oppgave å brenne landsbyen Petrisjtsjevo, der et tysk regiment fra kavaleriet var utstasjonert. Zoja klarte å sette fyr på noen få hus før hun ble oppdaget av en gruppe sovjetiske kollaboratører som informerte tyskerne.[trenger referanse]

Tyskerne tok Kosmodemjanskaja til fange mens hun var opptatt med å sette fyr på et hus. Hun ble avhørt og torturert gjennom natten, men nektet å gi dem noe nyttig informasjon. Neste morgen ble hun tatt med til sentrum av byen der hun ble hengt. Tyskerne lot Zojas kropp henge i galgen i flere uker.[trenger referanse]

Til slutt ble hun gravlagt like før den sovjetiske frigjøringen i januar 1942. Historien om Kosmodemjanskaja ble kjent etter en artikkel i Pravda skrevet av Pjotr Lidov og publisert 27. januar 1942. Denne artikkelen ble lagt merke til av Josef Stalin som erklærte: "Her er folkets heltinne", og startet en propagandakampanje for å hedre Kosmodemjanskaja.[trenger referanse] I februar ble hun identifisert og ble umiddelbart tildelt ordenen Helt av Sovjetunionen for sitt mot og tapperhet ansikt til ansikt med fienden.

Referanser rediger

  1. ^ a b FemBio-Datenbank, oppført som Soja Kosmodemjanskaja, FemBio-ID 16216, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Find a Grave, oppført som Zoya Anatolyevna Kosmodemyanskaya, Find a Grave-ID 21426, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Космодемьянская Зоя Анатольевна, besøkt 27. september 2015[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b rettsgrunnlag Decree of the Presidium of the USSR Supreme Soviet of February 16, 1942 on conferring the title of Hero of the Soviet Union[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Указ Президиума Верховного Совета СССР «О присвоении звания Героя Советского Союза т. т. Гурьянову М. А., Космодемьянской З. А., Кузину И. Н., особо отличившимся в партизанской борьбы в тылу против немецких захватчиков» от 16 февраля 1942 года // Ведомости Верховного Совета Союза Советских Социалистических Республик : газета. — 1942. — 10 марта (№ 7 (166)). — С. 1.

Litteratur rediger

  • Ljubow Kosmodemjanskaja: Soja und Schura. 3. Auflage. Verlag Neues Leben, Berlin 1954.
  • Daniela Rathe: «Soja – eine „sowjetische Jeanne d’Arc“? Zur Typologie einer Kriegsheldin». I: Silke Satjukow, Rainer Gries (utg.): Sozialistische Helden. Eine Kulturgeschichte von Propagandafiguren in Osteuropa und der DDR. Links, Berlin 2002, ISBN 3-86153-271-9, s. 45–49.

Eksterne lenker rediger